USTABIL MOR VANT I RETTEN. B.V SATTE BARNET HOS FAR 3 ÅR ETTER!

  •  


    Lars vil fortelle sin historie for å advare andre foreldre mot sakkyndiges makt i barnefordelingssaker. Ikke alle gjør en god nok jobb, mener han.
    Tor Stenersen

    Den sakkyndige psykologen i barnefordelingssaken mente jenta burde bo fast hos moren. Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert».
    Retten ga moren hovedomsorgen.
    Tre år senere fant barnevernet ut at hun var uegnet som omsorgsperson.

Lene Skogstrøm

Tor Stenersen (foto)

9. juni 2018 07:40 11. juni 2018 08:11

  

 

 

Det er juni og nærmer seg skoleferie da faren til «Sara» plutselig får en melding: Mor har valgt å flytte med datteren til en mindre by, et par timers kjøretur unna. Det skulle bli starten på et mareritt og flere runder i retten.

? Foreldre er maktesløse hvis de kommer ut for en psykolog som gjør en dårlig jobb i barnefordelingssaker, sier «Lars».

Vi møter ham mens han går tur og venter på å hente datteren Sara på skolen.

Da moren bestemmer seg for å flytte, bor Lars i gangavstand til datteren i en større by på Østlandet. Han har god kontakt med henne. Hun bor hos ham stort sett annenhver uke, fra onsdag til torsdag den ene uken og torsdag til søndag den neste.

Mor har den daglige omsorgen. I feriene har de henne omtrent like mye.

Sara går på barneskolen; en livlig, empatisk og utadvendt jente. Hun er skoleflink, kreativ og har lett for å få venner.

Forholdet mellom foreldrene har alltid vært konfliktfylt. På sengekanten i helgene har far og datter snakket om at hun gjerne vil bo mer hos ham.

Lars foreslår derfor en delt bostedsløsning for moren, men får ikke noe svar på det.

Moren flytter

Moren begrunner flyttingen med ny jobb. Dessuten har hun familie i den mindre byen.

Beslutningen kommer brått på Lars, som prøver å stoppe flyttingen med en såkalt midlertidig avgjørelse i retten. Han får avslag og bestemmer seg for å gå til sak: Han vil at datteren skal bo fast hos ham.

Sommeren og høsten går. Først et halvt år etter at mor og datter har flyttet, kommer saken opp for tingretten.

Retten har oppnevnt en sakkyndig psykolog som skal finne ut om jenta skal bo fast hos ham eller moren, og hva slags samværsordning det skal være.

Hun velges som andre sakkyndige fra en liste som står på Norsk psykologforenings hjemmesider

 

2600 saker hvert år

Hvert år kommer 2600 saker inn til norske tingretter etter barneloven fordi foreldre er i konflikt og ikke blir enige.

Vurderingene til de psykologisk sakkyndige spiller en avgjørende rolle for hvem som vinner saken. Men det er ingen faglig kontroll av kvaliteten på disse sakkyndigrapportene.

Til tross for at psykologen karakteriserer moren som «følelsesmessig ustabil», går hun i sin sakkyndigrapport inn for at Sara bør fortsette å bo hos henne.

? Jeg og flere i min familie og vennekrets opplevde møtene med psykologen helt annerledes enn det som til slutt ble nedfelt i rapporten og lagt frem muntlig for retten, forteller faren.

? Hun tok ikke hensyn til at flere uttrykte bekymring for moren som omsorgsperson.

Far: «Sær, selvopptatt, narsissistiske trekk»

Den sakkyndige skriver positivt om far som omsorgsperson og mener han har mye å tilføre gjennom fortsatt samvær. Men psykologen kommer også med en del bemerkninger i rapporten om hans personlighet som han reagerer sterkt på. «Han fremstår som sær og litt selvopptatt (narsissistiske trekk)», skriver hun.

Hun skriver videre at han gjennom sin selvsentrerte personlighet ikke evner å ta andres perspektiv i tilstrekkelig grad.

Og: «Det er vanskelig å forutse hvilken betydning det kan få for barnet om hun vokser opp med far som hovedforsørger, men det er min antagelse at det på sikt vil oppleves som tomt.»

Det er min antagelse at det på sikt vil oppleves som tomt. – Psykologen om å vokse opp med «Lars» som hovedforsørger

TWEETDEL

Sara bor i dag hos faren og har samvær med moren to timer i uken under tilsyn av barnevernet.
Tor Stenersen

Da rettssaken kommer opp tidlig på vinteren, sier hun at han har en stolthet som fører til en lett krenkbarhet, og at hun har liten tro på at disse trekkene vil endre seg.

? Jeg var sjanseløs. Disse beskrivelsene er basert på opplysninger gitt av mors venninner. Noen av dem hadde jeg knapt nok sett før, men de ga likevel inngående beskrivelser av meg, sier han.

? Det opplevdes som absurd.

Mor: «Følelsesmessig ustabil, manipulerende»

Også moren får kritiske merknader i psykologens rapport. Det gjelder særlig hennes manglende evne til mentalisering, som betyr å gjenkjenne, forstå og håndtere følelser hos oss selv og andre.

«Det er flere tegn til at mor er følelsesmessig ustabil og i slik grad at det er vanskelig for mor å mentalisere barnet. Mors manglende mentalisering vurderes som et trekk ved hennes personlighet», skriver hun.

Men psykologen konkluderer med at det skal mye til å flytte datteren fra moren, som er jentas omsorgsbase. Hun finner ikke «tilstrekkelig evidens for at barnet vil bli skadelidende ved at hun vokser opp hos mor.»

I retten sier psykologen at hun ikke tror den følelsesmessige ustabiliteten er et fast personlighetstrekk hos mor, men forbigående, som følge av at hun var hardt presset.

Best for barnet å bli boende

Retten er enig med psykologen: Det er negative personlighetstrekk som kan ha betydning for omsorgsevnen både hos mor og far, men disse manglene gjør ikke noen av dem uegnet som omsorgsperson.

Retten mener også at jenta har funnet seg til rette i den nye byen, og at hun bør fortsette å bo der.

Og Sara selv? Hun ville i utgangspunktet bli boende i byen hun hadde vokst opp i. Hun sier i dommersamtalen at hun vil at foreldrene skal slutte å krangle, og at hun helst vil bo like mye hos moren og faren. Senere sier hun at hun vil ha mye samvær med den av foreldrene hun ikke skal bo hos ? hvis det ikke blir delt bosted.

Retten påpeker at den ikke kan pålegge far eller mor å flytte. Dermed finner den samlet sett at det er best hun fortsetter å bo hos moren.

At det er moren som tar initiativ til flyttingen, og på den måten er årsak til at datteren må forlate venner, skole og en far i nærheten, blir ikke noe tema i retten.

Nedstemt og innesluttet

Sara fortsetter å være på besøk hos faren annenhver helg, slik retten har fastsatt. Etter kort tid synes han at datteren er blitt tynnere, og at hun er innesluttet og nedstemt når han henter henne for helgebesøk.

? Det er forferdelig å gå rundt og vite at datteren din ikke har det bra, uten å kunne gjøre noen ting med det, sier Lars.

Selv gikk han rett i kjelleren i denne perioden. Han ble søvnløs og visste ikke hva han skulle gjøre for å løse flokene.

? Som mann merker du at sympatien ligger hos mor nesten før en rettssak har startet. Ingen bryr seg om fedres stille sorg når de mister kontakten med barnet sitt, sier han.

? Jeg takler rimelig greit å hanskes med egne utfordringer. Men det spiser deg opp innvendig å vite at barnet ditt lider.
 

Ankesaken: Ny sakkyndig oppnevnes

Faren anker saken til lagmannsretten. Saken kommer opp ti måneder senere. Da er det høst.

Heller ikke denne gang ser retten at datteren vil få det bedre hos far enn hos mor. Moren vinner igjen.

En ny sakkyndig blir oppnevnt i ankesaken. Han har ikke observert oppførsel hos far som bekrefter at han er sær og selvsentrert, understrekes det i domsslutningen.

Sakkyndig nummer to sier til Aftenposten at han ikke ønsker å uttale seg om kvaliteten på den første sakkyndiges arbeid:

? Vi er alle forskjellige og uttrykker oss med ulike ord. Det som er viktig, er at begrepsbruken kan etterprøves. Synsing kan ikke etterprøves, understreker han.

Lars opplever at den nyoppnevnte sakkyndige bruker rapporten til den foregående som et av sine viktigste verktøy, og han finner det sterkt kritikkverdig.

De to sakkyndige har også en samtale med hverandre. Etter den merker faren at den nye sakkyndige endrer holdning overfor ham.

På det tidspunktet har Lars klaget psykologen fra tingrettssaken inn for både Psykologforeningens fagetiske råd og Fylkesmannen. Og hun har på sin side krevd at politiet ilegger faren besøksforbud.

? Hvordan kan da den sakkyndige i lagmannsretten vurdere saken med nye og uavhengige øyne? spør faren.

Men sakkyndig nummer to tilbakeviser at han endret holdning etter samtalen med sin kollega.

? Jeg leste selvfølgelig hennes sakkyndigrapport, den inngår som en del av en helhet. Som sakkyndig i en ankesak vil du vurdere andre sakkyndiges tidligere observasjoner opp mot dine egne.

Han sier at saken ikke var spesielt vanskelig fordi det var flere omsorgsalternativer som var akseptable. For ham var det kontinuiteten for jenta som ble avgjørende.

? Som en råtten planke i bunnen

Psykolog og sakkyndig Einar Salvesen står bak etableringen av Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB). Han har lenge advart mot den rollen barnefaglig sakkyndige spiller, enten det dreier seg om barnefordelings- eller barnevernssaker.

? Sakkyndiges uttalelser tillegges gjerne avgjørende vekt når saken kommer i retten. Det må derfor forventes at det stilles strenge krav til uavhengighet, grundighet og vitenskapelig tilnærming i rapportene som utarbeides, sier han.

Han mener det ofte er vanskelig å vite om den sakkyndige i sin rapport relativt ukritisk har basert seg på antagelser og subjektiv «synsing», og om det er slik at de nokså ukritisk har gitt sin tilslutning til hva andre fagpersoner har konkludert før dem.

? Rammebetingelsene for arbeidet som utføres, er i mange tilfeller meget trange og den sakkyndiges egne observasjoner svært begrensede. Likevel kan konklusjonene mange ganger være svært vidtrekkende, sier han.

? På denne måten kan uholdbare slutninger følge saker videre i de ulike rettsinstanser som en råtten planke i bunnen ? og bidra til feilaktige avgjørelser i retten.

Sara selv ville i utgangspunktet bo like mye hos moren som hos faren. Men da moren bestemte seg til å flytte til en annen by, ble det vanskelig.

 

Barnevernet griper inn

Sommeren to år etter flyttingen blir det tydelig at Sara ikke har hatt det bra hos moren.

Barnevernet får en alvorlig bekymringsmelding, moren blir vurdert som uegnet til å ha omsorgen, og det ender med at datteren flytter til faren.

Hun er sterkt preget av å ha bodd sammen med moren. Det neste halve året orker Sara nesten ikke å gå på skolen. Så å si daglig må de snu ved skoleporten når faren kjører henne dit. Han bruker mye tid og kjærlighet på å få datteren til å bli trygg igjen.

Aftenposten har spurt sakkyndige i lagmannsrettssaken om hva han tenker etter at barnevernet vurderte moren som uegnet:

? Når vi har fullført vårt oppdrag, er jobben gjort. Hadde jeg sett ting som jeg unnlot å rapportere om, ville jeg sviktet oppdraget. Hva som skjer etterpå kan skyldes mange forhold. Det kan ikke vi som sakkyndige ha oversikt over, sier han.

Sakkyndige kan bli manipulert

Fars nye advokat, Øivind Østberg, reagerer sterkt på psykologens uttalelser:

? De to sakkyndige burde ha sett at mor er en person med personlighetstrekk som er uforenlige med god omsorgskompetanse, mener han.

? I alle tilfeller undrer det meg at man ikke synes innstilt på å gjøre noen selvkritiske refleksjoner i etterkant, slik at man kunne lære noe av saken.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle påpeker at bare cirka ti prosent av saker om omsorg og samvær havner i retten.

? I denne gruppen er det en overhyppighet av foreldre med problemadferd og manipulerende trekk, påpeker Nordhelle, som er ekspert på manipulerende personlighetstyper og foreldretvister.

? Sakkyndige i barnefordelingssaker har begrenset med tid og informasjon i sin utredning til at de klarer å avsløre om de har med en dyktig manipulerende person å gjøre, sier Nordhelle.

? De manipulerende personene er eksperter på skjule sine svakheter og gi et sympatisk inntrykk av seg selv. De er gode til å berøre andre emosjonelt, samtidig som de kan blåse uheldige trekk hos motparten helt ut av proporsjoner.

Psykologen mener dagens ordning fører til en systemsvikt.

? De sakkyndige trenger å bli bedre på å avdekke slike personlighetstrekk, og de burde ikke lage konklusjoner om foreldrenes omsorgskompetanse som så blir lagt frem i retten. Det forventes av dem i dag, men det gir dem for mye makt, fordi dommerne altfor ofte følger deres vurdering, sier hun.

? Mange sakkyndige har enten overdreven tro på hva de kan avdekke i begrenset kontakt med manipulerende personer, eller de kompenserer manglende kunnskap med å fremstå som sikrere enn de egentlig er.

Bare ca ti prosent av saker om omsorg og samvær med barn etter samlivsbrudd havner i retten. I disse sakene er det ofte høy konflikt.

 

Faren får ros

I dag har datteren det veldig bra. Nå har hun snart sin siste samtaletime hos BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), der hun har fått hjelp siden hun flyttet fra moren.

Hjelpeapparatet rundt Sara roser faren for å ha vært en støttende omsorgsperson i den vanskelige tiden.

? Men det har kostet, sier faren.

Han er selvstendig næringsdrivende og firmaet har ligget nede i den perioden han har måttet ta seg av Sara. Dessuten har han brukt nesten én million kroner på advokathonorarer.

Moren ønsker ikke å uttale seg av hensyn til barnets beste, og understreker at hun er sterkt imot at faren forteller denne historien i avisen.

I dag er Saras samvær med moren fremdeles begrenset til to timer annenhver uke under barnevernets tilsyn, etter jentas eget ønske.

Rådet i psykologforeningen: Fagetiske prinsipper brutt

Fagetisk råd i Psykologforeningen bruker nesten ti måneder på å behandle klagesaken, med to runder med uttalelser og tilsvar fra klager og den innklagede psykologen.

Først etter at barnevernet har funnet moren uegnet og avgjort at datteren skal bo fast hos faren i Oslo, kommer konklusjonen.

De finner at psykologen har brutt de fagetiske prinsippene og konkluderer med at hun skal gis «kollegial veiledning», som er den eneste formen for reaksjon rådet har.

Fagetisk råd har forståelse for at faren opplever bruken av beskrivelsene «sær, selvopptatt, krenkbar, selvsentrert, narsissistiske trekk» som krenkende og tendensiøse.

Rådet skriver videre at noen av beskrivelsene som er valgt, ikke i seg selv er kritikkverdige, men at den innklagede psykologen i liten grad viser refleksjon rundt bruken av denne type beskrivelser og hvordan dette kan oppleves av personen som beskrives på denne måten.

Savner begrunnelser og diskusjon

Rådet savner også en begrunnelse for hvorfor disse beskrivelsene er valgt basert på observasjon av klager. Dessuten etterlyser de en diskusjon om hvilke konsekvenser disse trekkene kunne ha for foreldrekompetansen.

Psykologen mener selv at uttrykket «narsissistiske trekk» ikke henspiller på en diagnoselignende vurdering, men det er rådet uenig i.

I 2017 har rådet mottatt 23 saker etter lov om barn og foreldre. Flere av disse er fortsatt under behandling. Det føres ikke statistikk over hvor mange psykologisk sakkyndige som klages inn og hvor mange av klagene som tas til følge.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har opprettet tilsynssak mot psykologen, som blant annet har oppgitt på sine nettsider at hun har klinisk erfaring og er spesialist i barne- og ungdomspsykologi, noe Psykologforeningen bekrefter at hun ikke er godkjent som. Tilsynssaken er under behandling.

Den sakkyndige psykologen svarer i en e-post at hun ikke ønsker å kommentere saken, blant annet på grunn av taushetsplikten.

? En sak domstolen burde lære av

? Saken kan tjene som en påminner om hva slags feil som begås i retten, og hvor alvorlige de kan være, sier fars advokat, Øivind Østberg.

Han har skrevet brev til Oslo tingretts øverste ledelse om saken. Han og faren vil at psykologen skal fjernes fra Psykologforeningens sakkyndigliste.

? Det er særdeles sjelden at dommere får noen som helst tilbakemelding på hvordan det faktisk går med de barn og voksne som berøres av deres avgjørelser i foreldretvister, påpeker Østberg.

? Denne saken, med sin solide dokumentasjon, er det derfor god grunn til å gjøre aktiv bruk av.


Politiet har ilagt Lars besøksforbud:

Psykologen mener seg truet og forfulgt

Den første sakkyndige og Lars bor og jobber i samme nabolag. Hun mener seg forfulgt og truet av ham, og politiet har ilagt faren besøksforbud tre ganger.

Det første ble brakt inn for retten og senere opphevet, retten mente at psykologen overtolket farens adferd.

Både det andre og tredje besøksforbudet ble stående. Det siste var til behandling i retten nå i april:

Psykologen mener han forfølger henne og har oppført seg truende, noe han tilbakeviser.

Faren opplever at det bare er å «bestille» et besøksforbud og sier at politiet ikke snakket med ham eller etterforsket saken.

Psykologen har også brukt besøksforbudene som argumentasjon mot faren i begge klagesakene, i Fagetisk råd og i sitt tilsvar i tilsynssaken som er til behandling hos Fylkesmannen.

? Hun ønsker å fremstille meg som en uetterrettelig og ustabil person for å svekke mine anklager mot henne, sier han, og legger til:

? Jeg har støtt på henne fire ganger i vårt nabolag i løpet av de siste tre måneder. Det er altså nok til at jeg stemples som en potensiell overgriper. Retten har ikke engang vurdert hennes åpenbare motiver.

Retten påpeker at partene bor i nærheten av hverandre og at begge har hund.

«Slik retten ser det, er det ikke unaturlig at de møtes iblant», står det i kjennelsen fra april i år.

Retten finner imidlertid ikke å kunne se bort fra psykologens forklaring om at faren har oppsøkt henne utover tilfeldige treff for deretter å følge etter henne.

Psykologen har forklart at hun synes dette er skremmende og plagsomt. Retten legger til grunn at hennes fred er krenket, og at fortsatt besøksforbud er et «hensiktsmessig og nødvendig tiltak av hensyn til fornærmede.»

Lars forbys å oppsøke, forfølge og på noe vis ta kontakt med psykologen.

I mai anket han rettens avgjørelse om fortsatt besøksforbud til lagmannsretten.

KILDE: https://www.aftenposten.no/
 Aftenposten koster 1 kr den første mnd, og deretter 199 kr etter prøveperioden.
-Det er en meget billig pris for en avis som leverer fakta på en så meget proffesjonell måte!
Gå inn på lenken over
for prøve mnd til KUN 1 kr!


Følg Lucifers datter på Facebook:
https://www.facebook.com/Lucifersdatter/
INSTAGRAM: Lucifersdatter
E-mail: [email protected]

 

2 kommentarer
    1. Det er forferdelig at det skal gå slik som dette. All medfølelse til far og datter. Trist at det skulle gå så lang tid, før det rette ble gjort. Datteren kunne vært spart for mye ser det ut til, om den første sakkyndige var av den kompetente og objektive sorten. Skulle også ønske at dommerne i slike saker gikk grundigere inn i materien, og at de hadde undersøkt hvilke kvalifikasjoner sakkyndige hadde i utgangspunktet. I min verden blir det helt feil, å drive å synse og tro. Man bør finne ut av sannheten, og ikke tro blindt på ville påstander som ingen kjenner seg igjen i. Når bare en side blir hørt, da blir det feil. Og som det nevnes her, så er det som oftest de sakene hvor det er konfliktfyllt som havner i retten. Og det er ofte en av partene har en personlighetsforstyrrelse. Når man ser på den statistikken, så bør ikke ville påstander som ikke er bevist(og som ofte kan motbevises om man undersøker) legges til grunn for avgjørelsen. Det at psykologen har bedt om og fått igjennom besøksforbud etter at hun er klaget inn til psykologforeningen er uforståelig.
      Sender de beste ønsker til far og datter <3

    2. I denne artikkelen synes jeg egentlig det er andre sakkyndige som kommer lett unna.
      Hvordan kan sakkyndig nummer 2 få fortsette som sakkyndig om han bare stemplet resultatet fra sakkyndig nummer 1?
      Sakkyndig nummer 1 ble muligens manipulert, men sakkyndig nummer 2 visse veldig godt at han nettopp måtte gjøre en helt og holdent uavhengig granskning – noe annet er ren svindel av offentlige midler og et svik av rettsapparatet.
      Så hvilken dokumentasjon kan sakkyndig nummer 2 legge fram for å begrunne at han gjorde en helt uavhengig vurdering?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg