SJEFEN MIN ER PSYKOPAT


PSYKOPATISKE LEDERE MOBBER 
Lucifers datter -kvinnelige psykopater
fikk inn et innlegg på vår lukkede Facebook-gruppe (https://www.facebook.com/groups/lucifersdatter.blogg.no/) fra en mann som ikke lenger greide og være i sin jobb, da lederen var giftig.
Det kom flere raskt på banen som hadde liknende opplevelser som de ville dele,
og flere hadde meninger om hva grunnen var for
 at kvinnelige sjefer var mer giftige en mannlige.
Vi skal ikke ta noen sammenligning mellom kjønnene, men vi må få frem at det er lite hjelp og forståelse hvis noen klager på giftige kvinnelige sjefer. 
Det mangler rett og slett fokus på problematikken.
Flere mente at mannlige ledere fort lot seg blende av giftige kvinner som søkte på sjefsroller.
Noen mente også at det blir akseptert dårligere beteende fra en kvinnelige leder, samt mange etterlyste mangel på konsekvenser når man rapporterer.
Vi kommer til å dele flere artikler og blogger for å dra igang en debatt rundt giftige kvinner i lederstillinger,
men vi starter med opplevelsene til en av de som bidrar mye i Lucifers datter -Kvinnelige psykopater.

LÆRLINGEPLASS
Sommerferien var over, og jeg var en av de heldige som fikk meg lærlingeplass.
Jeg visste at de neste 2 årene skulle jeg ha full fokus på å bli Barne -og ungdomsarbeider.
1 år i barnehage, 6 mnd i SFO og i 6 mnd skulle jeg hjelpe elever med spesielle behov på en videregående skole. Jeg hadde fått hele læringetiden min hos en kristen vgs som også hadde en barnehage for ansatte og elever. Alt var klappet og klart.

Det var spennende første dagen.
Jeg skulle møte de andre ansatte og barna samt etter planen få opplæring av sjefen. 
Hun var min første kvinnelige sjef, ikke at kjønn hadde noe som helst betydning for min del, 
men var undrende på hvordan det skulle bli å bare jobbe med kvinner.
Kontoret til sjefen var ved inngangspartiet på barnehagen,
og etter å ha banket på et par ganger gikk jeg inn i selve barnehagen for å se om hun var der.
Det var et yrende liv i fellesrommet. 
To ansatte satt med 8-9 småbarn ved spisebordet. Det løp en del større barn ved siden av.
Det var kaotisk og et høyt lydnivå. 
Jeg introduserte meg. De to ansatte kikket på hverandre. Så ut som to spørsmålstegn.
De visste ikke om noen lærling som skulle starte,
men jeg var hjertelig velkommen, det var virkelig nok å gjøre.
Jeg skjønte allerede da at det ikke var alt som var helt bra ved denne barnehagen.
Det var en “viss tone” når de fortalte at sjefen “kom sikkert etterhvert”.
De hadde 3 småbarn som skulle sove mens resten skulle kles på og sendes ut.
Jeg skulle trille vogna til en av de små som skulle sove. 
Da jeg kom tilbake var det en ny dame i lokalet.
Hun enset meg ikke. Ikke engang et nikk eller blikk da hun passerte meg i gangen.
-Hun løp inn på kontoret, lukket døren.
En halvtime senere kom hun ut av kontoret, da med et stort smil.
Hun skrøt hemningsløst av at endelig hadde de fått en mannlig medarbeider i barnehagen.
Selv om jeg ikke fikk opplæringspermen min var jeg lettet og glad da jeg dro hjem.
6 mnd senere hadde jeg fortsatt ikke fått den viktige lærlingepermen,
og smilet jeg fikk første dagen hadde jeg lært at betydde ingenting.
De første 6 mnd av lærlingetiden hadde virket som flere år.
De to ansatte og vikaren var virkelig trivelige, men det betydde så lite når sjefen slet dem ut.
Det var alt for lite ansatte, og ingen styring av barnehagen.
Det var en krevende barnegruppe,
og de ansatte måtte ta store deler av sjefens oppgaver.
Når sjefen var tilstede visste man aldri hvor man hadde henne.
Hun kunne forandre strategier og planer hele tiden.
Pedagogisk leder lagde planer som ble “vraket” eller skjelt ut samme dag som de skulle gjennomføres.
Jeg fungerte som en ansatt, hadde ingen tid til opplæring eller oppgaver.
Fulltidsstilling, og jeg falt fort inn i samme rutine som de andre ansatte.
Jeg fikk vakter helt alene uten at hverken barna eller foreldrene visste hvem jeg var.
Vi måtte ofte “skjerme” for sjefen. Hun var ofte var ute på andre “oppdrag”.
Handling av mat skled ofte ut til å se på klær eller hjem for å sove.
Ofte kunne hun komme på jobb, for så  stenge seg inne på kontoret.
En bipolar beteende med store humørsvigninger tappet oss alle for energi.
Jeg fikk fort vite, og hun la ikke skjul på at hun var elskerinnen til rektoren på spesialskolen.
Rektoren var hovedaksjonær i bedriften.
Han hadde vært gift i mange år, og hadde barn på min alder.
Men han var også leder for kirken. Grunnstenen for barnehagen og skolen.
Sjefen min hadde blitt daglig leder for barnehagen etter at hun innledet forholdet med rektor.
Hun var til tider svært religiøs, og hun kunne låse seg inn på kontoret å bare lese bibelen.
Vi visste alle når hun hadde “møtt” rektoren,
da var hun så angrende at hun var full av gudsfrykt.
Hun lot det bevisst gå utover oss, straffet oss med å drive et splittende spill.
For meg som ung mann ble dette spille mellom tre damer raskt for mye,
og jeg greide ikke å stoppe munnen til sjefen når hun var i det lunet.
Sexrelaterte “vitser for å se min reaksjon ble endel av hennes fremgangsmåte.
Hun ba meg komme inn på kontoret hennes en gang der hun spurte meg om jeg syntes hun gikk over grensen med vitsingen på min bekostning.
Hun visste at hun gjorde det, jeg ble jo stille og fikk ikke sagt noe-lo ikke.
Jeg svarte ja, jeg syntes ikke det var moro.
Etter dette begynte hun å vitse med de andre ansatte, for så å legge til 
“neij, slik må vi ikke vitse. Husk det er visse som ikke tåler stort”.
Ved 6 mnd evalueringen av lærlingeplassen var rektor, min lærer på videregående, min sjef og “veileder” til stede. Lærlingepermen hadde jeg ikke fått gjort noe på da jeg hadde fått den få dager før.
Sjefen min sa til læreren min at hun hadde oppfordret meg til å jobbe mer med den,
og ettersom jeg hadde gjort så lite satte hun nå av 2 timer hver fredag der jeg skulle 
 jobbe med oppgavene i permen. Jeg fremsto som uansvarlig og uryddig for læreren.
Utpå vinteren skulle sjefen på et helgeseminar.
Vi fikk vite senere at hun hadde vært på hotell med rektoren. Mandagen etter dukket hun ikke opp.
Det viste seg at det hadde oppstått en krangle mellom de to den helgen, og det endte med at hun hadde ringt kona til rektoren der hun fortalte om forholdet.
Samme Mandag dro hun til et kloseter, der ble hun i 14 dager for å “renske sjela”.
Barnehagen måtte vi styre selv.
Da hun var tilbake var hun så “høy på Gud” og hadde et slikt grandiost selvbilde at hun glødet.
Blikkene hun sendte oss ansatte var så dømmende at man krympet seg.
-Ikke lenge etter hadde hun igjen vært til sengs med en av de andre lederne for videregående skolen.
Hun gikk inn i en dyp depresjon. Kunne sitte timesvis på kontoret med bibelen,
vi hørte høylytte klager og bibelsitater. 
Hun skiftet humør flere ganger på en dag, gjorde oss ansatt ofte usikker med humørvariasjoner ,mens hun vridde på alt vi sa. Kommenterte alt vi gjorde.
Gjentatte ganger ba hun om unnskyldning,kunne snakke om tilgivelse flere ganger.
Ikke lenge etter kunne hun være like ufordragelig og krenkende.
Det var planlagt, både de ekle kommentarene og unnskyldningene. 

At jeg på den tiden var ung i både arbeidslivet og livet generelt var nok grunnen til at jeg ble hennes hakkekylling. Jeg oppfattet heller ikke hele bildet i situasjonen.
Det var ikke før jeg hadde den ene av de to andre fast ansatt alene jeg skjønte hvordan sjefen fikk vite hva som foregikk når hun ikke var tilstede.
Jeg visste ikke den gang hva flyvende aper var, og skjønte heller ikke hvordan den indre justisen var mellom kvinner.
Kollegaen min fortalte meg at sjefen “betalte” seg til vennskap med pedagogisk leder. 
Jeg hadde merket meg at hun ikke fikk samme behandling, men trodde det var av andre årsaker.
ALT jeg hadde snakket om eller gjort ble fortalt til sjefen. 
Nå hadde jeg sett på de to ansatte som “venner i striden”, men etter at jeg fikk høre at alt jeg sa ble rapportert videre, og at hun latet som hun var på “vår side” ble lærlingetiden grusom.
Jeg ble motarbeidet slik at opplæringspermen min ble ufullstendig. Jeg kunne sitte i timesvis å planlegge aktiviteter med barna, for alt skulle planlegges skriftlig og underskrives etter utført aktivitet. 
Det endte enten med at sjefen forandret på alt slik at mine planer ikke kunne gjennomføres eller planen ikke ble fulgt.
Jeg måtte utvide lærlingetiden min i barnehagen med 6 mnd.
Så etter praksisen barneskolen og videregånde måtte jeg tilbake til barnehagen.
På det året jeg hadde vært i annen praksis hadde mye skjedd, og sjefen var ute i permisjon.
Hun hadde utviklet spisforstyrrelser, og i følge hennes flyvende ape satt hun stort sett hjemme å leste bibelen mellom treningsøktene.
At jeg hadde fått en punktliste av faglærer på hva som måtte gjøres var en redning,
og jeg hadde snakket med faglærer om hva som hadde skjedd så hun fulgte opp siste tiden.
For den som trodde vikaren var bedre en sjefen må tro om igjen-hun var kanskje verre.
Og Rektor som hadde ansatt den nye vikaren fikk en ny elskerinne….

Hilsen ferdigutdannet Barne og ungdomsarbeider

#kvinneligpsykopater #mobbing #arbeid

Vil minne om hjelpetelefonen for psykopatofre. 
http://psykopati.blogg.no/1485955323_hjelpetelefonen_blir_n_et_fast_tilbud.html

 
(Vi ber alle som ringer går inn på lenken under og leser reglene for hjelpetelefonen)


Følge oss på Facebook:
https://www.facebook.com/Lucifersdatter/
INSTAGRAM: Lucifersdatter
E-mail: [email protected]

 

8 kommentarer
    1. For ett mareritt dette høres ut som. Du er tøff som kom deg gjennom det <3 Hun har/hadde tydeligvis ingenting i en lederstilling å gjøre, og den rektoren er tydeligvis på feil plass også. Akkurat som i samfunnet forøvrig, er det også her i din situasjon, svært utfordrende når det er en kvinne som oppfører seg slik. Det er vanskelig å bli både hørt og trodd. Det du har måtte tåle er IKKE greit, og at slike mennesker får dure på og utsette andre for slik psykisk plaging uten konsekvenser er uholdbart! Og at de attpåtil jobber ett sted med barn gjør situasjonen, om mulig, enda verre.

    2. Håkon:
      Tror det er mange som har sykemeldt seg etter å ha blitt mobbet slik av sjefen. Merket flere ganger at de som har fått formannsstillinger i byggebransjen også ofte ikke er de beste arbeiderne, men de som “har det i kjeftamentet”..
      Topp skrevet, var spennende ..

    3. Vi ser det som viktig å eksponere problematikken.
      Ofrene er i en utsatt posisjon.
      Vi ser mange av dem som er såkalte Varslere.De havner i en særdeles utsatt posisjon.
      Varsler man ledere som misbruker sin makt og posisjon, om det er i politikk, politi, og ikke minst barnevern får man en tøff tid å forsvare seg mot angrep.
      De leser og manipulerer sine omgivelser godt.
      Men OFRENE SKAL IKKE TIE!BareMeg:

    4. Nå renner tårene her, tenker med gru på hva du har gått igjennom. Jeg vill gi deg en trøsteklem, så fort eteren kan bringe. Håper du har det bra i dag.

    5. Kjære Anonym:
      Takk for den fine meldingen <3
      Det var en brå start for en ung gutt,
      men var hele tiden bevisst på at det var noe galt med sjefen.
      Det er aldri moro å grue seg til å gå på jobb,
      og samtidig vli mobbet og "satt på plass".
      Men tiden leger alle sår, og er vertfall der at kanskje andre også varsler istede for å gå og ha det vondt 🙂
      Har det veldi godt idag <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg