MOR ISOLERTE SØNN I 4 ÅR!!


PRISEN FOR ET BARN -når man må gi fra seg det kjæreste man har..

Det værste som kan skje en forelder er å miste sitt barn,
men hva når man til slutt ikke lenger har krefter til å kjempe?
Når er det lov til å gi opp?
eller er det i heletatt lov å stoppe å kjempe for sitt barn?
Det er mange som gir et klar “nei” på dette spørsmålet.
– en avgjørelse som gir stor sosial stigmatisering.

I dag sitter vi hjemme hos en Roger og Lill,
 rundt oss løper deres 8 år gammel (aktive) sønn.
De har vært sammen i snart 10 år nå,
men samlivet har ikke alltid vært like enkelt.
Roger har en 17 år gammel sønn fra et tidligere forhold.
Sønnen kom flyttende til Roger og Lill for 9 mnd siden.
 -De hadde da ikke hatt kontakt på 4 år.

Kan du fortelle om forholdene som gjorde at du ikke lenger kunne opprettholde et forhold med gutten?
Du hadde jo en gang et forhold til hans mor.

“Jeg hadde et kort, intenst forhold til moren.
 Hun ble gravid momentant, og vi flyttet sammen for å prøve.
 Det var kaos fra første stund.
 Utroskap allerede før gutten var en måned,
 hun sjikanerte foreldrene og søsteren min, kaos med penger,
 krangler jeg aldri har sett maken til.
 Jeg kunne ikke fortsette forholdet.
 Straffen for dette var selvfølgelig trusler om at jeg ikke fikk se sønnen vår.
 Hun anmeldte meg for trusler, vold, og i tillegg fikk hun politiet til å tro
 at jeg trakasserte henne ved å kjøre rundt huset, stå i hagen og ringe å true.
 Fra den dagen var jeg kjent hos politiet,
 men det gikk ikke lang tid før de trodde at hun løy.
 De fikk jo inn nye meldinger om henne, og da fra andre menn som “truet henne”..
 
Hva med skjedde med sønnen deres?
Fikk du ha samvær?

“Ja, det var ikke noe problem i perioder.
 Problemene startet etter en tid
 jeg fikk meg ny samboer. 
 Det var en konstant kamp da både jeg og Lill min fikk falske anklager,
 det var så ille.
 En episode var da Lill skulle hente gutten til samvær for første gang da ettersom jeg jobbet,
 og da moren fant ut dette dro hun opp til barnehagen til guttungen,
 påsto der at jeg ikke hadde lov til å hente gutten.
 Lill hadde da hentet gutten tidlig for å få litt tid før jeg kom hjem.
 Hun “klikket i vinkel”!! Ringte politiet å påsto Lill hadde kidnappet guttungen..
 Politiet ringte meg, og selv om jeg var faren endte det faktisk med at politiet anbefalte å levere barnet til mor..
 Lill måtte møte henne..
 Ettersom Lill ikke sto på listen til barnehagen klagde hun inn dem også..
 Det gikk da en måndte før gutten kom til oss igjen,
 ut av det blå var det da greit at han kom.
 Det viste seg da at xn hadde flyttet in med en ny mann på den tiden.”

La oss flytte oss mot 11-12 års alderen til guttungen,
da skjedde det en del ting som til slutt gjorde at alt samvær ble stoppet.
Hva skjedde?

“Årene frem til da var jo fryktelig turbulent,
 det var mange episoder med stygge foreldrekonflikter.
 Vi var mange ganger på familievernkontor der hun påsto ting;
 jeg var ditt, jeg var datt, Lill var voldelig mot gutten, jeg var voldelig,
 -det var ikke grenser for hva hun fant på..
 Jeg fikk jo mange signaler fra guttungen om at ting ikke var greit hjemme til mor,
 og jeg visste jo selv hvordan hun var med kaoset sitt.
 Det gikk jo menn inn og ut av huset konstant, 
 og vi merket at gutten spiste som om han aldri hadde sett mat når han kom hit.
 Jo eldre gutten ble, jo mer fortalte ham, og da han ble 11 gav han klar beskjed om at han ville bo her.
 Jeg startet da en prosess ved familievernkontoret,
 men reaksjonen ble at hun stoppet alle samvær.
 Når jeg skulle hente gutten “var han ikke der” -“han ville ikke” osv..
 -Til gutten sa hun jo noe annet, og det viste seg jo at han satt såret tilbake der han trodde
 at spørsmålet hans om å få bo hos meg ble til at jeg og Lill ikke ville ha noe med ham å gjøre.
 Hun brukte informasjonen hun fikk på familievernkontoret til å skape et sinne i gutten.
   Jeg og Lill fikk barn, to jenter, i løpet av disse årene,
 dette var noe xn tydeligvis ville gjøre noe med,
 hun kom jo flere ganger med påstander om at jeg brydde meg mer om “min nye familie” enn gutten.
 Vi var vel de siste som fikk høre ryktene som hadde blitt satt ut om meg,
 at jeg hadde hatt et forhold til ei 14 år gammel jente. 
 Ryktene ble verre og verre, og endte opp til at jeg faktisk oppsøkte politiet.
 Jeg fikk trusler og meldinger det jeg ble kalt pedofil..
 -Jeg måtte løpe fra fire menn etter en kveld på byen da jeg sto i mat-kø.
 Heldgvis løper jeg fort, men de var sinte, og de var sikre i sin sak: “Jeg var en pedo!”
 Det ble til slutt en krig jeg ikke kunne vinne..jeg var slagen..
 Gutten var “hjernevasket”, og han følte seg sviktet og var fryktelig sint på meg,
 og med alt annet, ryktene, flere år med kaos fra mor,
 og selvfølgelig problemer mellom meg og Lill
 så jeg ingen annen utvei.
 Jeg ga jeg beskjed om at saken skulle stoppes, det var ikke noe vits å kjempe mer.
 Det siste møte på barneverntjenesten ga jeg beskjed om at de hadde gjort feil ved å ikke hjelpe.”

Det har jo på sett og vis endt bra dette,
gutten er hos dere nå,
hvordan er det nå? Føler du en viss rettferdighet har skjedd?

“Guttungen tok jo bare kontakt en dag,
 han ville høre om hva som hadde skjedd den gangen.
 Det var mye som hadde skjedd de årene, og det var helt fryktelig for oss begge.
 Moren hans visste ikke at gutten kom første gangen, men han fortalte hvor han hadde vært da han kom hjem.
 Det ble en enorm konflikt som endte i at han konfronterte henne.
 Jeg hadde jo vist ham hvor jeg hadde kjempet, og da hadde gutten gått rundt å trodd jeg ikke ville se ham.
 Det gikk ikke lang tid før konfliktene hjemme hos moren eskalerte, gutten tok til motmæle,
 selvfølgelig ble det jo han fikk en reaksjon.
 Jeg dro til barneverntjenesten sammen med ham,
 gutten nektet å dra hjem til moren.
 Nå har moren siden den gang prøvd å angripe både meg og gutten, men denne gangen får hun ikke til det.
 Gutten vil ikke ha noe med henne å gjøre.
 Det var noen forsøk på at de skulle snakke sammen, men det endte ikke bra.
 Moren lo av ham, og bare nektet for sannheten.
 Da ville han ikke mer. 
 Rettferdig er det ikke- gutten sliter mye med disse årene.
 Han har sett og opplevd mye vondt hos moren.
 Men vi ser positivt på fremtiden nå -vi skal få ting på plass igjen.”

For oss i Lucifers datter var dette møtet med Roger og Lill spesielt.
De er alle, både store og små ofre for en kvinnelig psykopat.
Ingen har hjulpet dem, og ingen i offentlig sektor har reagert.
De har stått i en smerte, som tok flere år før lindret.
Dette får oss til å stille spørsmålet om makten en mor, en psykopatisk mor har.
Hvor er kompetansen til fagfolk, og respekten for en far som varsler.
Hva er prisen for et barn spørr vi oss,
for en psykopat er ikke barnet en verdi så lenge det ikke kommer i kroner og øre.


Følg oss på Facebook-gruppen vår:
https://www.facebook.com/groups/lucifersdatter.blogg.no/
og vår Facebook-side:

https://www.facebook.com/Lucifersdatter/

 

 

5 kommentarer
    1. en mor eller fars kjærlighet ovenfor barn kan absolutt ikke måles i alle verdens penger, det å ha en far som deg er en utrolig berikelse for din sønn sitt liv.. du er et perfekt eksempel på hvordan mange foreldre bør og skal være ovenfor sitt barn. du er virkelig en rollemodell og et forbilde.. dette mener jeg bare positivt
      Kan du vær så snill ta en tur innom bloggen min :)? Legge igjen en kommentar?

    2. Dette var vondt å lese. Helt grufullt hvordan denne moren har fått lov til å holde på med faren og ikke minst sønnen. Godt å lese at sønnen har kommet til rette nå. Men det skulle skjedd mye tidligere i guttens liv. Moren virker jo langt fra normal, om man skal tro på det man leser her.
      Jeg tror på virkelig på dette, da jeg kjenner en ei jævla kjæring som oppførte/ oppfører seg slik som moren her. Det er ekskonen til en av mine beste kamerater. Han har hatt et helvete siden HUN ville skille seg for 11-12 år siden. Gutten er nå 16 år og det siste halvåret har han valgt å flytte inn hos faren sin. Hun satte sønnen opp mot faren så det var helt forferdelig å høre på. Gutten har nå blitt eldre, og det gikk vel opp for han at moren løy og at det var henne som ordnet spetaklet.

    3. La det offentlige betale hver krone som skal til for at de begge skal bli gjenopprettet og la det offentlige betale dem en klekkelig erstatning.

    4. Vond historie,
      Det er alt for mange historier om barn som ikke får møte sine barn,
      Og om forstyrrede kvinner som får ødelegge menn med hjelp av systemet..
      Det er på høy tid at noen setter fokus på dette- flott gjort av Lucifers datter😊👍
      Stili navn også😀

    5. Håkon:
      Tusen takk for at du følger oss, og bidrar til at dette blir belyst for allmenheten.
      Desverre har du rett, psykopatiske kvinner får bruke “systemet” til å knekke menn.
      Om det er bv, politi eller domstoler vier disse etater ikke menn mye respekt eller troverdighet.
      Det er sjelden at en mann får medhold, og det er sjelden han blir trodd.
      En kvinne kan ha mye katastrofale feil før mannen som kan være bedre skikket får medhold.
      Ropes det vold eller overgrep, noe psykopatisk kvinner ofte roper tørr ikke noen etater gjøre annet en å diskvalifisere en mann, selv om det er overberende sannsynlig at kvinnen lyver..
      Takk for at du følger oss 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg