hits

februar 2018

NETT-TROLL-Psykopater med sadistiske trekk


NETT-TROLL, Psykopater med sadistiske trekk

Vi i Lucifers datter har jobbet hardt for å få kunnskap, og i tillegg få delt den kunnskapen 
om kvinnelige psykopater med andre.
Vi snakker med mye folk, og ofte etter innlegg blir vi kontaktet av en god del mennesker.
Noen har spørsmål, noen vil bare snakke om livet med `sin psykopat, andre vil gi ros eller ris,
Men nå og da slår "psykopat-radaren" seg på, og psykopater er på ferde ,
ofte kan det være slike berømte nett-troll,
personer som nyter å ødelegge debatter og provoserer andre på nett.
Nyere forskning viser at slike personer har psykopatiske og sadistiske trekk i det virkelige liv også.(se lenke)

http://www.side3.no/vitenskap/--nett-troll-er-psykopater/8490728.html
Veldig ofte er det når vi deler artikler eller personlige-historier disse ser sitt snitt til å vise seg i kommentarfeltet.
Men vi har også de mer "kontrollerte" psykopater som følger bloggen og Facebook-siden(se lenke)

https://www.facebook.com/Lucifersdatter/
Ofte svarer de "folkelig", og samtidig fremstår som et offer.
Ofte nyter de oppmerksomheten de får ved å følge grupper om psykisk helse og psykopati,
og de nyter at det er DE som stempler kanskje en ex, en mor eller far.
Det viser seg altså at psykopater følger med, og de følger med, og prøver å "blokkere" sine ofre for å motta hjelp.
De lærer seg hvordan adferden til psykopater er,
og  projiserer egen og tillært adferd over på sine offer for å skade ofrene.
Husk en psykopat er feilfri -ALT er andres feil.
De bruker mye tid på å skape stigma og ødelegge for sine ofre.

Det er tydeligvis noe forstyrrende for kvinnelige psykopater at vi i Lucifers datter har satt fokus på 
kjønnet kvinne, og kvinner opp mot psykopati på lik linje med mannlige psykopater. 
At vi setter fokuset på kvinnelig psykopaters kjennetegn, fremgangsmåter, samværssabotasje og              manipulasjon av offentlige etater har ved flere anledninger ført til debatter,
og ikke minst følelsesmessige reaksjoner og sinne blandt en del kvinner.
De vil fortsette å få være i fred, fortsette djevelskapen i "stillhet",  manipulere menn, og fortsette å inneha den ultimate makt ved at politi, barnevern, domstoler og annet offentlig system mangler kunnskap og handlingsplaner.
Av alt vi har opplevd og lært er det virkelig på høy tid det har kommet en Blogg  om kvinner og  psykopati.
Hvorfor i alle dager har ikke dette skjedd før?
Det finnes en mange blogger, historier og forskning om mannlige psykopater,
og fryktelig mange lever under den myten at disse kan sammenlignes.
At det er likheter, selvfølgelig, men forskjellen på kvinnelige og mannlige psykopater er som dag og natt.
Og en og annen gang treffer vi spikeren såpass på hodet at utbrudd og urasjonelle handlinger skjer.
Foreksempel når vi delte om samværssabotasje, der forskning viser at hvis man driver sabotasje av samvær innehar denne forelderen en form for personlighetsforstyrrelse.
Sanheten rundt dette er faktisk at det er kvinner som er den ekstremt store "synder" på det omerådet,
det er ganske logisk at det er en enorm overvekt av mødrene som har hovedomsorg for barn.
Om det hadde vært fedre som hadde hovedvekten av daglig omsorg hadde tallene kanskje utjevnet seg,
men det er nå bare en spekulasjon slik situasjonen er nå.
-Men altså vårt fokus på dette temaet skapte såpass harme at vi faktisk måtte gå inn å sperre et par damer fra vår Facebook-side.
Det er IKKE noe alternativ å gi seg før tabuet kvinnelige psykopater og deres ofrene er fjernet blandt befolkningen,
og offentlig sektor finner metoder og kunnskap til å avsløre disse Lucifers døtre.
Kravet om økonomiske tilskudd til forskning på dette området er viktig for fremtiden.
IKKE er det noe alternativ å hverken legge ned bloggen, eller la seg true av kvinner som mener de har kontakter i politi og advokat-verket- og det vil heller ikke fungerer det å true med å kontakte arbeidsgivere eller familie. KJIPT?
-Det vi heller skal opplyse om er at VI anmelder alle trusler, uten unntak!
Det er heller ingen vits i å spørre om hvem som har skrevet ditt eller skrevet datt,
vi beskytter selvfølgelig våre kilder, følgere og medlemmer.


                                        Ifølge ny forskning
                er personer som elsker å fordrive tiden med trolling
                        minst like usympatiske i det virkelige liv.. 
                                        Psychology Today.



Å hva er vår anbefaling for nett-troll?
---Ignorer dem!! La dem ALDRI komme deg nær!

https://www.youtube.com/watch?time_continue=51&v=FMEe7JqBgvg


Følg oss på vår Facebook-gruppe:
https://www.facebook.com/groups/lucifersdatter.blogg.no/
og "LIKE" vår Facebook-side:
https://www.facebook.com/Lucifersdatter/

NETT-TROLL, Psykopater med sadistiske trekk


Vi i Lucifers datter har jobbet hardt for å få kunnskap, og i tillegg få delt den kunnskapen 
om kvinnelige psykopater med andre.
Vi snakker med mye folk, og ofte etter innlegg blir vi kontaktet av en god del mennesker.
Noen har spørsmål, noen vil bare snakke om livet med `sin psykopat, andre vil gi ros eller ris,
Men nå og da slår "psykopat-radaren" seg på, og psykopater er på ferde ,
ofte kan det være slike berømte nett-troll,
personer som nyter å ødelegge debatter og provoserer andre på nett.
Nyere forskning viser at slike personer har psykopatiske og sadistiske trekk i det virkelige liv også.(se lenke)
http://www.side3.no/vitenskap/--nett-troll-er-psykopater/8490728.html
Veldig ofte er det når vi deler artikler eller personlige-historier disse ser sitt snitt til å vise seg i kommentarfeltet.
Men vi har også de mer "kontrollerte" psykopater som følger bloggen og Facebook-siden(se lenke)
https://www.facebook.com/Lucifersdatter/
Ofte svarer de "folkelig", og samtidig fremstår som et offer.
Ofte nyter de oppmerksomheten de får ved å følge grupper om psykisk helse og psykopati,
og de nyter at det er DE som stempler kanskje en ex, en mor eller far.
Det viser seg altså at psykopater følger med, og de følger med, og prøver å "blokkere" sine ofre for å motta hjelp.
De lærer seg hvordan adferden til psykopater er,
og  projiserer egen og tillært adferd over på sine offer for å skade ofrene.
Husk en psykopat er feilfri -ALT er andres feil.
De bruker mye tid på å skape stigma og ødelegge for sine ofre.

Det er tydeligvis noe forstyrrende for kvinnelige psykopater at vi i Lucifers datter har satt fokus på 
kjønnet kvinne, og kvinner opp mot psykopati på lik linje med mannlige psykopater. 
At vi setter fokuset på kvinnelig psykopaters kjennetegn, fremgangsmåter, samværssabotasje og              manipulasjon av offentlige etater har ved flere anledninger ført til debatter,
og ikke minst følelsesmessige reaksjoner og sinne blandt en del kvinner.
De vil fortsette å få være i fred, fortsette djevelskapen i "stillhet",  manipulere menn, og fortsette å inneha den ultimate makt ved at politi, barnevern, domstoler og annet offentlig system mangler kunnskap og handlingsplaner.

Av alt vi har opplevd og lært er det virkelig på høy tid det har kommet en Blogg  om kvinner og  psykopati.
Hvorfor i alle dager har ikke dette skjedd før?
Det finnes en mange blogger, historier og forskning om mannlige psykopater,
og fryktelig mange lever under den myten at disse kan sammenlignes.

At det er likheter, selvfølgelig, men forskjellen på kvinnelige og mannlige psykopater er som dag og natt.
Og en og annen gang treffer vi spikeren såpass på hodet at utbrudd og urasjonelle handlinger skjer.
Foreksempel når vi delte om samværssabotasje, der forskning viser at hvis man driver sabotasje av samvær innehar denne forelderen en form for personlighetsforstyrrelse.
Sanheten rundt dette er faktisk at det er kvinner som er den ekstremt store "synder" på det omerådet,
det er ganske logisk at det er en enorm overvekt av mødrene som har hovedomsorg for barn.
Om det hadde vært fedre som hadde hovedvekten av daglig omsorg hadde tallene kanskje utjevnet seg,
men det er nå bare en spekulasjon slik situasjonen er nå.
-Men altså vårt fokus på dette temaet skapte såpass harme at vi faktisk måtte gå inn å sperre et par damer fra vår Facebook-side.

Det er IKKE noe alternativ å gi seg før tabuet kvinnelige psykopater og deres ofrene er fjernet blandt befolkningen,
og offentlig sektor finner metoder og kunnskap til å avsløre disse Lucifers døtre.
Kravet om økonomiske tilskudd til forskning på dette området er viktig for fremtiden.
IKKE er det noe alternativ å hverken legge ned bloggen, eller la seg true av kvinner som mener de har kontakter i politi og advokat-verket- og det vil heller ikke fungerer det å true med å kontakte arbeidsgivere eller familie.
KJIPT?
-Det vi heller skal opplyse om er at VI
anmelder alle trusler, uten unntak!
Det er heller ingen vits i å spørre om hvem som har skrevet ditt eller skrevet datt,
vi beskytter selvfølgelig våre kilder, følgere og medlemmer.

                                     
  Ifølge ny forskning
                er personer som elsker å fordrive tiden med trolling
                        minst like usympatiske i det virkelige liv.. 
                                        Psychology Today.



Å hva er vår anbefaling for nett-troll?
---
Ignorer dem!! La dem ALDRI komme deg nær!
https://www.youtube.com/watch?time_continue=51&v=FMEe7JqBgvg



Følg oss på vår Facebook-gruppe:
https://www.facebook.com/groups/lucifersdatter.blogg.no/
og "LIKE" vår Facebook-side:
https://www.facebook.com/Lucifersdatter/

 

HVA ER PRISEN FOR ET BARN..?


PRISEN FOR ET BARN -når man må gi fra seg det kjæreste man har..

Det værste som kan skje en forelder er å miste sitt barn,
men hva når man til slutt ikke lenger har krefter til å kjempe?
Når er det lov til å gi opp?
eller er det i heletatt lov å stoppe å kjempe for sitt barn?
Det er mange som gir et klar "nei" på dette spørsmålet.
- en avgjørelse som gir stor sosial stigmatisering.

I dag sitter vi hjemme hos en Roger og Lill,
 rundt oss løper deres 8 år gammel (aktive) sønn.
De har vært sammen i snart 10 år nå,
men samlivet har ikke alltid vært like enkelt.
Roger har en 17 år gammel sønn fra et tidligere forhold.
Sønnen kom flyttende til Roger og Lill for 9 mnd siden.
 -De hadde da ikke hatt kontakt på 4 år.


Kan du fortelle om forholdene som gjorde at du ikke lenger kunne opprettholde et forhold med gutten?
Du hadde jo en gang et forhold til hans mor.


"Jeg hadde et kort, intenst forhold til moren.
 Hun ble gravid momentant, og vi flyttet sammen for å prøve.
 Det var kaos fra første stund.
 Utroskap allerede før gutten var en måned,
 hun sjikanerte foreldrene og søsteren min, kaos med penger,
 krangler jeg aldri har sett maken til.
 Jeg kunne ikke fortsette forholdet.
 Straffen for dette var selvfølgelig trusler om at jeg ikke fikk se sønnen vår.
 Hun anmeldte meg for trusler, vold, og i tillegg fikk hun politiet til å tro
 at jeg trakasserte henne ved å kjøre rundt huset, stå i hagen og ringe å true.
 Fra den dagen var jeg kjent hos politiet,
 men det gikk ikke lang tid før de trodde at hun løy.
 De fikk jo inn nye meldinger om henne, og da fra andre menn som "truet henne"..
 

Hva med skjedde med sønnen deres?
Fikk du ha samvær?


"Ja, det var ikke noe problem i perioder.
 Problemene startet etter en tid
 jeg fikk meg ny samboer. 
 Det var en konstant kamp da både jeg og Lill min fikk falske anklager,
 det var så ille.
 En episode var da Lill skulle hente gutten til samvær for første gang da ettersom jeg jobbet,
 og da moren fant ut dette dro hun opp til barnehagen til guttungen,
 påsto der at jeg ikke hadde lov til å hente gutten.
 Lill hadde da hentet gutten tidlig for å få litt tid før jeg kom hjem.
 Hun "klikket i vinkel"!! Ringte politiet å påsto Lill hadde kidnappet guttungen..
 Politiet ringte meg, og selv om jeg var faren endte det faktisk med at politiet anbefalte å levere barnet til mor..
 Lill måtte møte henne..
 Ettersom Lill ikke sto på listen til barnehagen klagde hun inn dem også..
 Det gikk da en måndte før gutten kom til oss igjen,
 ut av det blå var det da greit at han kom.
 Det viste seg da at xn hadde flyttet in med en ny mann på den tiden."


La oss flytte oss mot 11-12 års alderen til guttungen,
da skjedde det en del ting som til slutt gjorde at alt samvær ble stoppet.
Hva skjed
de?

"Årene frem til da var jo fryktelig turbulent,
 det var mange episoder med stygge foreldrekonflikter.
 Vi var mange ganger på familievernkontor der hun påsto ting;
 jeg var ditt, jeg var datt, Lill var voldelig mot gutten, jeg var voldelig,
 -det var ikke grenser for hva hun fant på..
 Jeg fikk jo mange signaler fra guttungen om at ting ikke var greit hjemme til mor,
 og jeg visste jo selv hvordan hun var med kaoset sitt.
 Det gikk jo menn inn og ut av huset konstant, 
 og vi merket at gutten spiste som om han aldri hadde sett mat når han kom hit.
 Jo eldre gutten ble, jo mer fortalte ham, og da han ble 11 gav han klar beskjed om at han ville bo her.
 Jeg startet da en prosess ved familievernkontoret,
 men reaksjonen ble at hun stoppet alle samvær.
 Når jeg skulle hente gutten "var han ikke der" -"han ville ikke" osv..
 -Til gutten sa hun jo noe annet, og det viste seg jo at han satt såret tilbake der han trodde
 at spørsmålet hans om å få bo hos meg ble til at jeg og Lill ikke ville ha noe med ham å gjøre.
 Hun brukte informasjonen hun fikk på familievernkontoret til å skape et sinne i gutten.
   Jeg og Lill fikk barn, to jenter, i løpet av disse årene,
 dette var noe xn tydeligvis ville gjøre noe med,
 hun kom jo flere ganger med påstander om at jeg brydde meg mer om "min nye familie" enn gutten.
 Vi var vel de siste som fikk høre ryktene som hadde blitt satt ut om meg,
 at jeg hadde hatt et forhold til ei 14 år gammel jente. 
 Ryktene ble verre og verre, og endte opp til at jeg faktisk oppsøkte politiet.
 Jeg fikk trusler og meldinger det jeg ble kalt pedofil..
 -Jeg måtte løpe fra fire menn etter en kveld på byen da jeg sto i mat-kø.
 Heldgvis løper jeg fort, men de var sinte, og de var sikre i sin sak: "Jeg var en pedo!"
 Det ble til slutt en krig jeg ikke kunne vinne..jeg var slagen..
 Gutten var "hjernevasket", og han følte seg sviktet og var fryktelig sint på meg,
 og med alt annet, ryktene, flere år med kaos fra mor,
 og selvfølgelig problemer mellom meg og Lill
 så jeg ingen annen utvei.
 Jeg ga jeg beskjed om at saken skulle stoppes, det var ikke noe vits å kjempe mer.
 Det siste møte på barneverntjenesten ga jeg beskjed om at de hadde gjort feil ved å ikke hjelpe."

Det har jo på sett og vis endt bra dette,
gutten er hos dere nå,
hvordan er det nå? Føler du en viss rettferdighet har skjedd?


"Guttungen tok jo bare kontakt en dag,
 han ville høre om hva som hadde skjedd den gangen.
 Det var mye som hadde skjedd de årene, og det var helt fryktelig for oss begge.
 Moren hans visste ikke at gutten kom første gangen, men han fortalte hvor han hadde vært da han kom hjem.
 Det ble en enorm konflikt som endte i at han konfronterte henne.
 Jeg hadde jo vist ham hvor jeg hadde kjempet, og da hadde gutten gått rundt å trodd jeg ikke ville se ham.
 Det gikk ikke lang tid før konfliktene hjemme hos moren eskalerte, gutten tok til motmæle,
 selvfølgelig ble det jo han fikk en reaksjon.
 Jeg dro til barneverntjenesten sammen med ham,
 gutten nektet å dra hjem til moren.
 Nå har moren siden den gang prøvd å angripe både meg og gutten, men denne gangen får hun ikke til det.
 Gutten vil ikke ha noe med henne å gjøre.
 Det var noen forsøk på at de skulle snakke sammen, men det endte ikke bra.
 Moren lo av ham, og bare nektet for sannheten.
 Da ville han ikke mer. 
 Rettferdig er det ikke- gutten sliter mye med disse årene.
 Han har sett og opplevd mye vondt hos moren.
 Men vi ser positivt på fremtiden nå -vi skal få ting på plass igjen."


For oss i Lucifers datter var dette møtet med Roger og Lill spesielt.
De er alle, både store og små ofre for en kvinnelig psykopat.
Ingen har hjulpet dem, og ingen i offentlig sektor har reagert.
De har stått i en smerte, som tok flere år før lindret.
Dette får oss til å stille spørsmålet om makten en mor, en psykopatisk mor har.
Hvor er kompetansen til fagfolk, og respekten for en far som varsler.
Hva er prisen for et barn spørr vi oss,
for en psykopat er ikke barnet en verdi så lenge det ikke kommer i kroner og øre.



Følg oss på Facebook-gruppen vår:
https://www.facebook.com/groups/lucifersdatter.blogg.no/
og vår Facebook-side:
https://www.facebook.com/Lucifersdatter/



 







 

DATTER av en NARSISSISTISK MOR


DATTER AV EN NARSISSISTISK MOR -når man aldri er god nok

En narsissistisk mor tenker først og fremst på seg selv,
 hvordan hun ser ut,
og hvordan andre ser henne og familien.
Hun kan be naboer på fin-fin middag,
men baksnakke dem så fort de går.
 Narsissiter kan vinne Oskar,
være  hyggelig, og super snill ute blandt folk. 
-Men så fort man er hjemme igjen være ekkel, manipulerende og følelsesmessig iskald.

"Elise" vokste opp med en Narsissistisk mor,
og vokste opp med en følelse av aldri å være god nok.

Hun har aldri har lært å elske seg selv,
ikke følt den trygghet og glede et barn skal kjenne.
Når man vokser opp med en mor som alltid kritiserer og dømmer,
en mor som alltid har rett, og du tar feil, blir man usikker og utrygg, sier Elise.


" Jeg gikk inn i voksenlivet der jeg følte jeg aldri strakk til,
  Når man alltid er usikker på seg selv blir man ubeslutsom,
  og man har konstant dårlig samvittighet "


Som Narsissister flest løy, manipulerte, nektet og 
forvrengte Elises mor virkeligheten i den hensikt å ha kontroll og makt.
Hun beskriver moren som en "fantastisk skuespiller",
der hun var verdens beste vertinne, og hun var midtpunkt i alle sosiale anledninger.
Hjemme var hun alt annet enn hyggelig.

"Hun var alltid nydelig kledd,
 og det var forventet det samme av oss.
 På skoletilstelninger kunne hun iføre seg det største smil,
 og være hyggelig og omgjengelig.
 Så fort vi var alene haglet det med kritikk.
 Hun var fryktelig respektløs, og helt blottet for empati."

Elise ble lagt under streng psykisk kontroll,
og de høye kravene med det konstante presset og
en manipulasjon der Elises virkelighetsbilde ble forvrengt
førte  tilslutt til at hun ble en nedbrutt jente.
Symptomene på stress kom tidlig,
og Elise beskriver seg selv som et nedbrutt barn som aldri smilte.
Dette ga moren den kontrollen hun ville ha.

"Jeg hadde så vondt av min far,
 han hadde ikke en stemme, fikk alltid kritikk.
 Ikke sa han stort, tok som regel alltid imot.
 Jeg undret  mange ganger hvorfor han lot henne styre alt,
 men når man over mange år blir møtt med kritikk og nedlatenhet
 gjør nok det noe med deg som både far og person.
 Far smilte heller ikke ofte så ofte, ikke til oss barna heller.
 Han var tilinntetgjort til mors nyttige idiot.
 Selv om jeg bodde med ham, og var glad i ham,
 så kjente jeg ham ikke.."

Elise var ikke forbredt på livet,
manglet egen utvikling, egne tanker og selvtillitt.
Hun beskriver seg selv som hjelpesløs uten moren,
hun hadde ingen til å fortelle seg hva hun skulle gjøre.
Ingen kritiske blikk og krenkende veiledende ord .
Beskrivelsene Elise gir er ikke uvanlige,
og hun beskriver et bilde av en kvinne som har blitt fratatt
all personlig kontroll, blitt brutt ned til morens slave.
Et offer for psykisk vold.


Forskere har utviklet og validert en ny metode for å identifisere hvilke folk som er narsissistisk: bare spør dem. 

ScienceDaily :

 

Forskere har utviklet og validert en ny metode for å identifisere hvilke folk er narsissistisk: bare spør dem.
I en serie med 11 eksperimenter som involverer mer enn 2200 mennesker i alle aldre, fant forskerne de kunne sikkert identifisere narsissistiske mennesker ved å be dem ett spørsmål.

Det enkle spørsmålet er dette:

 

I hvilken grad er du enig med denne uttalelsen: "Jeg er en narsissist."
(Merk: Ordet "narsissist" betyr egoistisk, selvfokusert, og tom.)

Hele dette spørsmålet ble brukt, inkludert forklaringen i parantes, og deltakerne vurderte seg selv på en skala fra 1 (ikke veldig sant for meg) til 7 (svært sant for meg).


Følg oss på Facebook-gruppen:
https://www.facebook.com/groups/lucifersdatter.blogg.no/ 
eller følg oss på:
https://www.facebook.com/Lucifersdatter/


 

MORSDAG- til gled og sorg...


MORSDAG -til glede og sorg

 

FØRST OG FREMST;

- GRATULERER TIL ALLE MØDRE MED MORSDAGEN <3

 

I dag er det mange mødre som får kaffe og frokost på senga,

og dagen går videre med blomster og familiekaffe hos Mormor.

Det skal være en dag der man viser mødre at man setter pris på mødre,
og det er en selvfølge hos de aller fleste.

 

Men vi i Lucifers datter vet at idag er en tung dag for mange.

Det er en tung dag for de som har NULL KONTAK med sin psykopatiske mor.

Vi har også de som ikke enda har klart å bryte med sin giftige mor,
som av plikt, nok en gang må ydmyke seg selv å møte de falske ord og blikk.

Det er mødre som har døttre eller sønner som istede for å komme på kaffe med blomster,
bringer med seg trusler og krenkelser.

Vi vet at det er slike spesielle dager det er lett å bryte det som man vet er så viktig,
å ha NULL KONTAKT med en psykopat.

Det er idag det er viktig å vise styrke,
og da selv om man får en anklagende tekstmelding fra MOR..

-dere er ikke alene <3

 

Minner om:
HJELPETELEFONEN FOR PSYKOPAT-OFRE:

TLF 1: 41223420 BENYTTES SOM PRIMÆRNUMMER,

TLF 2: 48386589 SOM SEKUNDÆRNUMMER.

 

Åpningstider for telefonen:

Tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl 16-24

Lørdag og søndag døgnåpen frem til søndag kl 24

Mandag stengt
(Regler og praktisk info om HJELPETELEFONEN finner du på lenka under)
http://psykopati.blogg.no/1485955323_hjelpetelefonen_blir_n_et_fast_tilbud.html
 

-VENNINNE FRA HELVETE...


VENNINNEN FRA HELVETE 

Det er hun som vet alt om alle. 
Sier akkurat det man så gjerne vil høre, og lirker ut av deg dine bekymringer og innerste hemmeligheter.
Hun som alltid "bare forteller sannheten" om hun andre, den "sannheten" du ikke må si videre.
Hun sklir rett inn i gjengen, passer perfekt, skulle tro hun alltid hadde vært tilstede.
Alle liker henne i starten, hun skaper liv, er så vittig og verdensvant.
Smilende, utadvent og har en glødende sjarme.
Hun er en del av gruppen, hun blir gruppen.
Det er ingen av venninnene som fatter at de allerede kjeder henne,

og at stygge tanker har bygd seg opp til et kalkulerende dramatisk spill,
der venninnegjengens innerste hemmeligheter er skarpladde våpen.


                        "Stine" 
"Jeg var på mitt svakeste,
 og jeg hadde nettopp gjort en feil jeg aldri trodde jeg kunne gjøre.
 Hadde sviktet mine nærmeste, sviktet meg selv, og jeg skammet meg fryktelig.
 At jeg stolte på den heksa....men hun fikk meg til å fortelle alt.
 Hadde jeg ikke gjort det ville ingen visst noe..."


Dette er ordene til "Stine", en kvinne i 40-årene.
"Stine" har fått et nytt syn på livet, har hatt en prøvelse "hun ikke unner noen."
Vi skal  4 år tilbake i tid, før alt forandret seg.


"..jeg hadde en stressende hverdag, var alenemor.
 Dagene var like med mye kaos fra morgene der barn skulle på skole,
 jeg skulle på jobb, og aller helst trene også.
 Handle mat, lage mat, barna-hit og dit.
 Et vanlig liv...men da annenhver helg barnefri.
 Jeg skal gladelig innrømme at jeg brukte de barnefri helgene på byen,
 og hvorfor skulle jeg ikke gjøre det.
 Jeg ville gjerne møte noen, og det var eneste sjanse til å være sosial med jentene."


"Stine" forteller om venninnene, alle med sine egne liv,
men hun var faktisk alene med barn i skolealder.
 Hun forteller om en tett vennegjeng, bare på forskjellige steder i livet.
 Det var da hun dukket opp, "EVA".
 Hun kjente en av mine venninner, de to brukte å henge iblandt.


"tja..jeg visste hvem "Eva" var. Hun visste iallefall hvem jeg var.
 Det var nesten litt overveldende, og veldig overraskende at vi hadde så mye felles.
 Vi hadde jo jevngamle barn også, hun hadde flere barn i alle aldre da egentlig.
 Hun var ubarmhjertig i munnen når vi var på byen, nesten herlig ufordragelig.
 Jeg tok det som litt sort humor.-Jeg kan bli litt sånn selv når jeg drikker.
 På bare få helger følte jeg vi ble kjent,
 ingen av oss venninnene tenkte over at hun som egentlig var vår venninne,
  som introduserte oss for "Eva" ikke var med lengre,
 det var som om vi hadde bytta henne ut-en ny, freshere utgave.."


-Når oppdaget du noe var galt?
"Eva" ringe meg ofte, og plutselig var hun på besøk neste hver dag.
 Jeg ser jo nå at hun plutselig ble en del av hverdagen min,
 -herregud, hun var faktisk med meg til legen, og det føltes naturlig.
 Det er så surralistisk at alt dette skjedde på kanskje 6 mnd..
 Men noen hint kom jo.
 Venninnen min som presenterte oss var borte, "EVA" snakket med henne da,
 og det kom flere overraskende "avsløringer" fra "EVA" som oppfattet at hun visstnok "var irritert" på meg,
 "EVA" sa hun småsladdret om meg. -At jeg brukte all min fritid på byen for å jakte menn feks....
 -Men jeg måtte love å ikke si noe-"EVA" ville ikke skape noe splid, eller i allefall ikke stå mellom oss venninner...
 Jeg gikk rett i fella, og det uten å snakke med venninna mi. 
 Det jeg ikke visste den gang var jo at den heksa snakket mye med min venninne,
 og  det legebesøket,der "Eva" var med, kom til å bli skjebnesvangert fremover for min del.
 "Eva" konstruerte at jeg hadde problemer med smertestillende-tabletter,
 at jeg ringte henne dag og natt, og var helt fjern. At jeg var ruset ,at jeg var to personer...
 -I tillegg fikk hun min venninne til å love å ikke si at hun hadde sagt noe.
 Hun brøt min tillitt nå, men sa dette fordi hun brydde seg og var glad i meg...
 Hva gjorde min venninne? Jo, hun snakket med mine andre venninner, som igjen snakket med den tredje, som snakket med min bror..
 Og den gode samaritaner var jo selvfølgelig "Eva", heksa selv.
Jeg og "Eva" hadde jo så god kontakt for tiden. 
 Så tillitten mellom meg og "Eva" ikke skulle brytes skulle "Eva" snakke med meg!!
 Mine venninner sier det var naturlig, og da hadde vi kjent "Eva" knappa 2 -3 mnd..
 Venninneflokken går tilbake til barne og ungdomsskolen!!  Skjønner du?? Alle var i "Evas" makt!! "


 -Så nå spredde det seg rykter om at du hadde et rusproblem?
 "
Jepp, hun var jo med meg til legen som sagt.
  Jeg har karpal syndrom i den ene hånda, for trange blodårer, og det kan være fryktelig smertefult, spesielt på natta.
  Så da fikk jeg smertestillende hos lege da,  i påvente av operasjon..
  Men dette var jo bare starten.
  Egentlig har jeg gode venninner, og etterhvert hadde historiene om meg blitt verre.
  Så selvfølgelig ble det snakk om at de "alle" skulle snakke med meg,
  Tipper det var da "Eva" måtte reagere.
  Det var fredag, barnefri, og alt var klart for bytur. 
   Jeg og "Eva" var oppe hos meg først, skulle møte de andre på byen.
  Hun foreslo at hun kunne vente med å drikke til vi kom på byen, så kunne vi kjøre min bil å hente den med hennes bil dagen etter.
  Jeg husker ingenting etter den tredje pilsen. Tre små flasker!!
  Jeg husker vi kom på Pøbben,
  deretter er alt blankt frem til jeg våkner av at Politiet slår i stykker bilvinduet.."


-Så du hadde kjørt i fylla? Eller jeg skjønner det er noe mer her nå..
 
"Ja, Politiet trodde jo selvfølgelig det, og jeg skjønte heller lite..
 -de hadde fått tips om at noen kjørte i fylla. Politiet hadde forsøkt lenge å vekke meg..
  Herregud, verden raste for meg.
 Jeg ble selvfølgelig innbragt, og det viste seg at jeg hadde lav promille, men nylig tatt sovemedisin.
 Det spilte ingen rolle hva jeg sa,
 de trodde selvfølgelig ikke på at en venninne hadde puttet noe pilsen min.
 Når jeg kom hjem dagen etter satt min mor i stua. Hun ventet på meg.
 Min "venninne" Eva hadde ringt henne, sagt jeg hadde oppført meg helt fryktelig dagen før.
 At hun hadde valgt å holde seg edru så hun kunne frakte meg hjem hvis jeg ble verre.
 Forklarte at jeg hadde spist piller og drukket, hadde revet til meg bilnøkkelen.
  At jeg nå hadde blitt arrestert.
 "Eva" kunne ikke annet enn å ring politiet -Mamma var helt enig..."

-
"Stine" er synelig opprørt.
  Når hun snakker om moren, og hvor sjokkert moren var, hvor skuffet moren så ut blir øynene våte.
  Hun hikster flere ganger når hun sier at moren ba henne ta en dusj å få seg litt søvn.
  Moren skulle komme tilbake imorgen, og kunne hente sønnen fra samvær."
  

"Du skjønner mor er snill, hun er den typen man ikke liker å skuffe.
 Jeg fikk meg ikke til å si noe om noenting, hva skulle jeg si?
 -at jeg hadde blitt neddopet og lurt av en kvinne jeg hadde brukt mye tid sammen med siste tiden!
 Jeg bare gråt,  dusjet og la meg lydig for å sove.
 Da jeg våknet flere timer senere slo jeg på telefonen, og jeg skjønte med en gang sammenhengen.
 Det poppet inn melding på melding. Noen fra mor, men minst 10 meldinger fra den falske heksa."


"Stine" fisker opp telefonen, slår opp på bilder, finner frem screenshoots.
Telefonnummret står på bildene, bildene er bare som "beviser".

"Jeg har jo blokkert telefonnumret hennes nå" sier hun.
Her er noen av meldingen:

"Du e avslørt!! Nu får allj endeli sjå kors du e!"

"Du e bare ein simpel pillenarkoman!"

"Ingen onga ska bo me ein pillenarkoman,
  stakkars gut"

"Du ska liksom vær eit forbilde med pillan dine??
  Barnevernet får beskjed!!"

"Drittkjærring!! Derre e straffa for å knulle manfolkan te venninan sine.
  du e bare ei simpel klippspose-hore..
  Fikk du betaling av **** når du la dæ på rygg å eller? BITCH!!"

"Kjøring i rusa tilstand bli fengsel det.... :D HA HA
  Nu kan du angre for horinga di. Sønn din betydd ikke stort når det kom testykke.."

"Det e ingen av oss andre som vil ha nå me dæ å gjør meir,
 Ingen som vil ha ei venninne som stjæl mannfolk vettu!!!"


-Noen av sms-ene fra "Eva" kommer bare med minutters mellomrom,
de bærer preg av sinne og aggresjon mot Stine.
Det er mange meldinger,og bare fortsetter og fortsetter med "BITCH", "PILLENARKOMAN", "HORE" og
det vises stadig til Stines sønn, og til venninnegjengen som ikke vil ha med Stine å gjøre.
Eva viser til navnet til en mann flere ganger.
Stine er tydelig provosert når hun blar på tlf, og gjenntar flere ganger at hun aldri har brukt sovemedisin som Politiet
fant på utvidet blodprøve.Hun gjenntar også at hun aldri har hatt sex med noen av venninnenes kjærester.
"
Jeg hadde et kort forhold til samme type som Eva fant jeg etterhvert ut. Men jeg visste ikke det, og ikke sa Eva noe,
 heller ikke han det gjaldt..."

Det er tydelig at Stine har fått til vane å forsvare seg på dette. Hun har tydelig forklart seg om dette mange ganger.
"Eva" hadde et forhold til mannen "Stine" hadde en affere med. 
-Det er dette Stine mener har "trigget" Eva , og da selv om Eva hadde samboer..

Det kom til å bli to år med turbulens, den ene personlige tragedien etter den andre og en splittelse i venninnegjengen 
som aldri rettet seg igjen.
Stine ble innkalt til møte ved barnevernstjenesten. De hadde fått bekymringsmelding fra både Eva, og
et obligatorisk brev fra Politiet om "kjøring i ruset tilstand".
"
Jeg måtte si til barnevernet at jeg hadde gjort en feil...
  Eva jobbet i kommunen, i Flyktningetjenesten, og selv om hun hadde et visst rykte ville ingen ha trodd meg.
  Jeg måtte inn i et frivillig rustestings-regime for å i heletatt beholde sønnen min.
  Mamma måtte være med på møter, der hun skulle stille opp om jeg fikk fengsel.
  Det var endel av avtalen at jeg måtte fortelle sønnen min "hva jeg hadde gjort" -det var helt forferdelig..
  To ganger i uka tok jeg rusprøver hos legen, og måtte levere resultatene hos Barnevernet.
  Det verste var at jeg fikk skryt når testene var rene!!"


Stine fikk 21 dager fengsel, med 2 dager fratrekk for at hun satt natta over på glattcelle.
I tillegg til fengsel kom ei bot på 15 000 kr, og hun mistet førerkortet i 2 år.
Det var skjerpende forhold at Politiet måtte knuse bilruta for å få kontakt med "Stine".
Eva vitnet under rettsaken, og forklarte at "Stine" hadde vært sint, tatt fra henne nøkkelen.
 Retten tok ikke hensyn til en annen venninnes vitenmål som forklarte at Stine nesten ikke sto på føttene,

 at Eva skulle kjøre henne hjem. 
 Dette var bare 15-20 min etter at de ankom pøbben.
 At Stine ble funnet sovende i passasjersetet 3 km unna, samt nøkkelen sto i tenninga,
og vitnemålet til Eva overbeviste retten. SKYLDIG!
Stine oppfylte kravene om soning med lenke, og Krimminalomsorgen kom å koblet på henne og leiligheten et
trådløst system-hun fikk i det minste være hjemme.

Ting ble aldri det samme igjen, 
ikke i venninnegjengen, ikke i Stines familie og selv om livet har gått videre har Eva satt sine spor.
Stine er sikker på at Eva skulle knuse henne, ødelegge henne, sørge for at jeg mistet alt..
"
Hun drev lenge sammen med flere av mine venninner.
  Fortsatte å sende meg sjikanerende sms-er og ringte frem til jeg sperret nummret hennes.
  Sendte arbeidsgiveren min brev om at jeg ruset meg, og ble tatt av politiet.
  Arbeidsgiveren min godtok unnskyldningen min, og jeg fikk fortsette."


Like fort som Eva dukket opp, forsvant hun, borte..
Sluttet å oppsøke alle i venninnegjengen, og sluttet å oppholde seg i kommunen Stine bor.
Venninnegjengen har snakket om mye, men Stine klarer ikke helt å tilgi alle av dem.

"De gikk så langt i støtten flere av dem ga Eva.."


**
HJELPETELEFONEN FOR PSYKOPAT-OFRE:

TLF 1: 41223420 BENYTTES SOM PRIMÆRNUMMER,
TLF 2: 48386589 SOM SEKUNDÆRNUMMER.

Åpningstider for telefonen:

Tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl 16-24

Lørdag og søndag døgnåpen frem til søndag kl 24

Mandag stengt

-REGLER SAMT PRAKTISK INFO LIGGER PÅ BLOGGEN UNDER.
http://psykopati.blogg.no/1485955323_hjelpetelefonen_blir_n_et_fast_tilbud.html


FØLG OSS PÅ VÅR FACEBOOK-SIDE:
https://www.facebook.com/Lucifersdatter/

LUCIFERS DATTER -FACEBOOK-GRUPPE:
https://www.facebook.com/groups/497357587293804/


  
 #KVINNELIGPSYKOPAT
 

  
  





 



 

"JA, jeg er UTRO, men det er din egen skyld.."


"JA, jeg er UTRO, men det er din egen skyld...."

"Jeg satt med den nagende følelsen av at min samboer var utro,
og det var derfor jeg kjørte til nabo-byen for å hente henne når pøbben stengte.
Hun visste ikke at jeg var der, men jeg så henne.
Hun sjanglet avgårde, snakket i telefonen.
Jeg hørte hvert ord hun sa. Hun var vulgær -ville han skulle komme å pule henne..
Han spurte tydeligvis om meg, for hun sa at jeg var hjemme med barna. Hu lo høyt..."


Dette er ordene til "Håkon", en mann i slutten av 30-årene. 
Kvinnen var noen år eldre, veltalende, og fremsto så velfungerende.

"-Hun var så lidenskapelig, og hun overbeviste om at hun elsket meg.
  Jeg burde sett signalene, og avsluttet forholdet mye tidligere.
  Men alt gikk så fort, og jeg var så forelsket," fortsetter "Håkon."

"At hun hadde flere barn med flere menn var i utgangspunktet ikke noe problem,
 hun hadde en god forklaring på akkurat det, og hvem er jeg til å dømme noen andre.
 Det var da hun ble gravid jeg satt i klistret, hun forandret seg over natten.
 Etter vår datter ble født fant jeg ut at hun hadde hatt flere seksuelle-forhold hele tiden.
 Jeg var knust. Skammet meg så fryktelig, hun hadde holdt meg for narr,
 og lidenskapen var falsk, hun var falsk, alt var falskt.."


I dagens blogg skal vi ikke fortelle hele "Håkons" historie,
vi se litt på en kvinnelig-psykopats utroskap.

Kvinnelig psykopater spiller mye på sex, og de har ingen respekt for egen kropp.
Det er kun et verktøy for å oppnå egen nytelse, og for å få det slik de vil.
Det er vanskelig å skjønne hva som skjer, for privat er en slik kvinne så lidenskapelig,

hun kan være sjalu, og virker nesten mer interessert i deg enn du i henne.
Allikevel kan en slik psykopatisk-kvinne ha like lidenskapelige forhold til andre menn,
hun kan slippe hånda di når dere møter kjentfolk,og legger telefonen med skjermen ned,
og som "Håkons" kvinne vil de ikke bli hentet på byen når pøbben stenger.


-Hva skjedde når du konfronterte henne?
"Hun forsøkte først å nekte, men jeg sa ordrett hva hun hadde sagt.
 Da hun skjønte hun var avslørt forandret ansiktet og øynene seg, hun ble nesten skummel.
 Og så ble hun sint. Sint for at jeg hadde kommet for å hente henne, og sint for ting jeg gjorde i hverdagen.
 Det var et bevis på hvor syk jeg var, og hvor jeg manipulerte henne og kontrollerte henne at vi nå var i denne situasjonen.
 Hun påsto hun var redd meg. Var det da så rart at hun ville ha noen i sitt liv som brydde seg om henne, som ikke manipulerte henne.
 Ja, hun ville selvfølgelig ha en mann som tok henne for den hun var...
 Hun kom med en rekke påstander der hun viste til at det var jeg som hadde drevet henne til å være utro.
 Viste til situasjoner, samtaler der hun "hadde blitt såret" av mine ord..
 Hun snakket, og snakket, og snakket..
 "Og hadde jeg enda hørt på henne", sa hun, "og brydd meg om hennes behov og følelser hadde ikke dette skjedd."
 -Det var jo meg hun elsket-men dette gikk ikke så lenge jeg ikke brydde meg.
 Når jeg sa jeg ville flytte ble hun rasende, kastet ting i rundt seg, truet meg med å anmelde meg for trusler.
 Påsto jeg aldri fikk se min datter igjen.."


-Men hva fikk deg til å kjøre avgårde for å undersøke? 
 Hadde du en mistanke? Noe mistanke må du jo hatt?

"Ja, det var flere ting jeg reagerte på..Magefølelsen...
 Men det var blandt annet at hun alltid hadde telefonen i hånda, 
 hvis den en sjelden gang lå på stuebordet lå den alltid med skjermen nedover, og på lydløs.
 Hun fikk flere og flere nattvakter som jeg kjente ikke stemte helt.
 Men akkurat den kvelden var det en følelse, hun ville ikke at jeg skulle hente henne.
 Hun ville være over hos en venninne, og da selv om det var upraktisk med tanke på planer dagen etter..
 Jeg hadde lenge tatt meg selv i å følge med.  
 Jeg tror iblandt at hun ville ha meg paranoid, at hun ville ha en reaksjon av meg.
 Den kvelden jeg avslørte henne provoserte hun meg så fryktelig at jeg tror hun ville at jeg skulle slå henne eller noe.
 -da hadde hun jo på enkel måte fått besøksforbud på meg..
."

-Hvorfor tror du hun var utro?
"Jeg tror det var nesten som en avhengighet, 
  hun måtte alltid være i sentrum. 
 På en side ha fint hus, status, penger, fremstå som en god mor,
 men det som var aller viktigst i verden var henne, hun var så ekstremt egoistisk. Umodent egosentrisk..
 Hun elsket at menn begjærte henne,og gjorde alt for å oppnå kontakt og oppmerksomhet.
 Hun elsket den lidenskapen som man har i starten av et forhold,
 og det forklarer nok hvorfor hun har hatt så mange flyktige forhold, kjærester og samboere
 Har jo sett henne vært i mange forhold etter det ble slutt,
 og det er samme da også..Forskjellen var bare at når det var meg hun var sammen med fortalte aldri noen noe til meg..
 Nå hører jeg ting hele tiden, og selv om hun har fått to barn til de siste 12 årene så har hun hatt helt vanvittig mange menn.
 Min datter har hatt så mange ste-fedre, i tillegg har de flyttet frem og tilbake mellom flere av disse mennene..
 Men for å komme på rett spor iforhold til spørsmålet igjen, så er sex for henne makt. 
 Å ha en samboer, eller en fast mann i livet er en nøde som gir hus, en bil og utad et stabilt liv.
 Utroskapen er en trang for å bli begjært. Hun har alltid en mann som kan redde henne ut av forholdet hun er i.."


-Tror du hun angret på utroskapen?
"
Hun elsket intriger, og hun elsket hvis hun fikk meg sjalu.
 Jeg tror ikke hun brydde seg videverdig om at jeg avslørte henne, det ble bare en ekstra utfordring.
 Hun
 viste aldri anger, hun var så kjølig rundt mine følelser.
 -Jeg var patetisk, og burde klare å glemme dette. 
 Nå, når jeg i snart 15 år har observert henne fra avstand, og gjennom hva min datter har fortalt,
 skjønner jeg at hun aldri har angret i det hele tatt.
 Jeg skammer meg ikke lenger for at jeg var sammen med henne.
 Det er tungt å bli lurt slik, men det var noe hun alltid har gjort mot menn.
 Hun gjør det fortsatt, jeg har ikke tall på hvor mange hunhar hatt bare de siste årene..
 Jeg var i utgangspunktet sjanseløs."
 

-Så du skammet deg? Hvorfor?
"Ja, Gud hvor jeg skammet meg..
 Når jeg skjønte hvilket menneske jeg hadde vært sammen med, og når jeg skjønte at "alle" visste om henne.
 Jeg kjente henne ikke når vi møttes,visste ingenting om henne, og at hun var kjent for å være "gal", og en "mannespiser"
 visste ikke jeg..Ikke var det noen som sa noe før det var for sent heller.
 Når jeg hadde flyttet ut åpnet folk seg sakte men sikkert, og i tillegg tok selvfølgelig fedrene til de andre barna kontakt.
 -Hun hadde vært akkurat likeledes mot dem også..
 I starten av forholdet viste jeg henne stolt frem, og jeg trodde virkelig at jeg hadde funnet kvinnen i mitt liv.
 Men da jeg skjønte at "alle" hadde snakket bak ryggen min, at de lo av meg, at "alle" visste, ble skammen nesten for tung å bære.
 Det viste seg jo at hun hadde hatt ett forhold med flere jeg kjente.
 Den ene historien var verre enn den andre, og alle jeg snakket med hadde en eller annen erfaring
 eller kjenskap til noe, eller noen hun hadde gjort.


-Hva da? Hva fortalte folk?
 "Hun hadde hatt tilfeldig sex med flere mens jeg var sammen med henne, og da både kvinner og menn.
  En fortalte at både han og kompisen hadde sex med henne i en offentlig park,
  og da med pøbber på begge sider av parken. Fult innsyn, og folk gikk forbi.
  Det var også flere som hadde sett henne med en mann på en kirkegård etter et kultur-arrangemang.
  -En eldre kar (som folk flest i denne kommunen kjenner til) sto å "tok" henne bakfra.
  At folk syklet forbi stoppet dem ikke.-Tenker nesten at det var meningen at folk skulle se.
  Mannen var jo full, han var gift, og han har en viss posisjon og sosial status.
  Lista er jo lang da egentlig. Selv vet jeg med sikkerhet at hun hadde et forhold til bankfunsjonæren som ga oss huslånet,
  han var i tillegg far til en av hennes venninner.
  At hun hadde et forhold til megleren på Familievernkontoret fortalte hun meg selv,
  og det fikk hun i tillegg brukt som en trussel før vi skulle dit.
  Den ene x`n hennes fortalte meg at hun også hadde hatt et forhold til daværende saksbehandler i banken da de to hadde felles hus.
  -Der ble det jo et DNA-drama mellom flere. Bankmannen ble "frikjent" da resultatet kom.
  Ellers har hun jo en hel tradisjon med å "stjele" mennene til sine venninner.
  Og da på mest finurlig vis, utseende eller status spiller da ingen rolle.
  Da gjerne for bare å krenke venninnen, og få opplysninger som hun spredte videre.
  -Det er helt utrolig hvordan hun greide å sette menn opp mot hverandre, eller hvordan hun kom seg unna.
 Det var ingen problem for henne å "knuse" venninnen, eller skape kaos på annen måte.

 Det er et stort forbruk på menn, og et nesten like stort forbruk på venninner.
 Hun er alltid den uskyldige part, og det er nærmest så jeg tror hun overbeviser seg selv om dette.."

-Hvordan har dette preget deg? 
"Puuh, ja du..det...Jeg skammet meg lenge..
 Hun ødela noe inni meg. -Jeg ødela noe inni meg..
 Jeg følte meg så dum, og hun hadde lurt meg, og ydmyket meg.
 Å gå inn i noe nytt forhold var helt uaktuelt. Stolte ikke på, eller man greier ikke å stole på noen etter noe slikt.

 Man vil ikke gå igjennom et slikt brudd igjen..-Jeg tenker på henne som har gått igjennom slike brudd mange ganger.
 Hun har flyttet inn og ut av hus, byttet menn, flyttet tilbake.
 Å alle konfliktene hun har..-Hun har konflikt pågående med menn på slik måte hele tiden..
 Men jeg var jo heldig til slutt da, jeg har vært gift med en fantastisk kvinne i flere år nå.
-Selv om jeg var helt sikker på at jeg aldri skulle bo med en kvinne igjen.Jeg klarte jeg heldigvis å stole på henne til slutt.


-Var hun sjalu?
"Ja, hun var veldig sjalu..eller jeg vet ikke om hva det kan kalles..
 Etter at jeg tok henne på fersken sa hun med alvorlig mine at jeg kunne være utro tilbake, så kunne vi glemme alt etter det..
 -mulig hun skjønte at jeg aldri kom til å gjøre det, at det var en hersketeknikk.
 Men det var en hel del situasjoner der hun utaggerte.
 Hun oppsøkte en kvinne jeg satt å snakket med i et festlig lag, oppsøkte henne på jobben.
 Hylte og skrek-kastet ting i rundt seg. Var overbevist om at det hadde skjedd noe..
 Hun undersøkte telefonen min ofte, og var det et nummer hun var usikker på så ringte hun å sjekket.
 Jeg fikk ofte anklager om utroskap.
 Det var ikke aktuelt at jeg hadde venninner, og hennes venninner fikk jeg heller ikke snakke med når jeg tilfeldig møtte dem.
 Jeg husker godt engang, på en tilstelning, da satt jeg ved samme bord som en venninne av henne,
 og det eneste jeg husker er egentlig at venninnen sa noe morsomt så jeg lo. Det blikket jeg fikk tilsendt var dødelig.
 Jeg tenkte at hun nå kom til å ødelegge den venninna. Det gjorde hun også!
 Tok mannen hennes, løy til barnevernet, og i tillegg ble det spredt løyner i venneflokken..
 Hun var sjalu av person. Sjalu på livene til folk, ikke bare sjalu for hun mente hun eide menn.
 Men kjærlighet vet hun ikke hvordan kjennes."

-
Hva tenker du om dette nå? 
"Det er så surralistisk.
 Å tenke tilbake på dette er ikke noe jeg liker å gjøre,
 jeg kjenner fortsatt på skammen, og at jeg lot meg lure så fryktelig."


-Synes du synd på henne?
"Nei! Ikke sjans!
 Da ikke bare på grunn av utroskapen, men på grunn av hele henne.
 Utroskapen var bare en del av henne, en metodikk for å krenke, få oppmerksomhet eller makt.
 Den gang var det jo en fryktelig personlig krise, og det var livet mitt. Livet til min datter og hennes søsken. 
 Nei, det siste jeg gjør er å synes synd på henne.
 Hun er ond, kalkulerende, manipulerende og kalkulerende.
 Jeg synes derimot synd på mennene som hun møter på sin vei,
 og jeg har prøvd å advare flere.
 Men det var engang jeg ikke  trodde på advarselen jeg fikk jeg heller.
 Flere av mennene jeg har advart har tatt kontakt i ettertid,
 men da er det for sent..Flere har lidd utrolige tap..


Lucifers datter kommer til å snakke med "Håkon" flere ganger, 
da om andre emner enn utroskap.
"Håkons" historie er ikke unik, den er ganske så beskrivende for en psykopat.

Man kjenner igjen mønstret med promisiøsitet. 
Krenkelser er en hersketeknikk,og sex blir brukt som en metodikk for å oppnå makt.

Takk til"Håkon" som deler av sitt innerste!

-Minner om "Hjelpetelefonen for psykopatofre" på Psykopati.blogg.no:
http://psykopati.blogg.no/1485955323_hjelpetelefonen_blir_n_et_fast_tilbud.html 


Følg oss på Facebook-gruppen:
https://www.facebook.com/groups/lucifersdatter.blogg.no/
og "LIK" siden vår:

 https://www.facebook.com/Lucifersdatter/


 









 

"HAN SKJØT DEM BEGGE I HODET"-en drapsmanns blir formet..



"HAN SKJØT DEM BEGGE I HODET"-en belastet familie.

 Min ferd mot kunnskap og forståelse om Psykopati har nå pågått en stund.
Jeg har saumfart bibilotek etter litteratur, og har daglig brukt mange time på nett, og i telefon.
Det er helt fantastisk hvor mange flotte personer man på denne veien har fått æren av å møte,
og en av de mest unike ringte meg en fredag i Januar 2018.
Vi kaller henne "Inger".
Hun var nervøs, og stottret at jeg hadde gitt henne telefonnummret  mitt i November.
Stemmen bar preg av at hun var eldre, og fant etterhvert ut at hun var snart 70 år.
"Inger" var så behagelig hyggelig, hun ga meg assiasjoner til min egen farmor,
 jeg ble litt rødmende flau over all rosen hun ga for engasjemanget med facebook-gruppen Lucifers datter:
https://www.facebook.com/groups/497357587293804/

Tonen mellom oss gikk lett, og hun kom fort med opplysninger om sin snart 95 år gamle mor.
En mor som hun brukte over 40 år på å løsrive seg fra,
en mor som psykisk "drepte" hennes alkoholiserte far.
"Inger" var den jenta som gjorde som moren sa, hun godtok krenkelsene.
Søsteren, som var noen år eldre taklet oppveksten anderledes, 
hun satte seg imot, og ble offer for morens psykiske terror på lik linje med faren.
Sakte men sikkert så "Inger" forandringene hos søsteren,
fra ungdomsalder hadde de to mistet hverandre. Søsteren ble like ond, følelsesløs og manipulerende som moren.

"Inger" fortsatte livet under morens kommando, og før hun visste ordet av det var hun også søsterens "slave".
Det kunne nesten oppfattes som om de hadde en konkurranse, moren og søsteren,
der "Inger" og faren var brikker som kunne flyttes etterhvert som krigen deres skred frem.
Jeg hører "Inger" tenker seg godt om før hun sier:

"Jeg bodde lenge hjemme, ganske unormalt lenge med tanke på hvordan jeg hadde det...
 Det er kanskje litt merkelig når man blir behandlet slik..
 Vi var en belastst familie, det var alkohol, vold og skyting.."

-"SKYTING??"skvatt jeg til.
"
 ja, som sagt, vi er belastet familie" svarer hun igjen.
"Far kunne utaggere på mors manipulering og ondskapsfulle oppførsel når han var full.
 Vi så mange ganger hagla stå som en taus trussel.
 Vi ventet på at det skulle smelle, at far drepte mor, eller tok selvmord"
"Men det skjedde aldri, vel?" spørr jeg.

Faren skjøt heldigvis ingen. Han døde kort tid etter "Inger", som siste av søstrene, flyttet hjemmefra.
"Inger" er av den formening at faren holdt ut til jentene var flyttet for å beskytte dem.
Hun vil i allefall tro det.
-Nå var hun alene med moren og søsteren, 
og med årene hadde søsteren blitt akkurat som mor. 
Og selv om både "inger" og søsteren hadde dannet egne familier raste det irundt dem,
og kriger mellom moren og søsteren pågikk hele tiden .

"Inger" forteller om det å leve i en boble,
i mange år gikk hun i den.
Beskyttet sønnen mot det verste av angrep.
"Jeg har vært så heldig med min sønn, han er kanskje den eneste i familien som er normal.
 Han er nesten skremmende naiv, 
 og skjønner ikke helt hvorfor jeg har skiftet navn, og har hemmelig adresse.
 Tror ikke helt på at tanten er så farlig jeg sier hun er."
Men det gikk ikke lang tid før samtalen vår kom til bomben i denne historien.
"Dobbelt-drap" sier "Inger" klart og tydelig.
"Hæ?"-Jeg skvatt til igjen. "Dobbeltdrap? Drepte han dem??"
"Nei, det skjedde ikke slik" svarer hun. 
Mens sønnen til "Inger" var ganske beskyttet, var ikke sønnen til søsteren like heldig.
"Han var en øm, og snill ung mann" starter "Inger".
"Leste bibelen, hadde samvittighet.Han var som meg, underkastet seg.."
 Han fikk fikk tidlig åpne sår, og jeg visste hvilket tak min søster hadde på sin sønn.
 Hun brukte Guds frykt for å styre ham,eller bare plage. Visst hvordan å krenke-hun lærte jo det med morsmelka.
 Gud, hvor den gutten fikk gjennomgå, av både min mor og min søster.
 I mange år skadet de ham. Den eneste gangen min mor og søster var venner var hvis noen satte spørsmål.
 Min mor kunne fått Oskar-prisen. Barnevernet konkluderte tidlig med at alt var bra."

-"Inger" visste om kjæresten til nevøen,
hu var noen år yngre, men av god familie, og en aktiv kristen, på lik linje med nevøen.
Det hadde lenge vært betent mellom nevøen og hans mor.
"Jeg hørte flere ganger min søster si at det var uanstendig at kjæresten til hennes sønn bodde i samme hybelhus som en annen mann.
 Hadde de enda ikke delt kjøkken og bad.
 Det var ukristelig, og det var horete.
 Jeg tror det var derfor alt til slutt skar seg i hodet hans.
 Det var flere rettsrunder om hans tilregnelighet". 

Ut i fra opplysningene til "Inger" starter jeg å google, og jeg finner fort en masse avis-artikler om dobbelt-drapet.
Jeg kjenner fort igjen hva jeg har blitt fortalt, og det er ingen tvil om at sjalusi er en viktig faktor.
På hybeljuset der kjæresten der bodde hadde "noen" sett at kjæresten gi den 20 år gamle romkammeraten en klem.
I følge rettsdokumenter hadde "Ingers" nevø i løpet av en 14 dagers periode fått en gryende følelse,
en følelse som sa at kjæresten ikke ville ha ham. At det var "noe-på-gang" mellom dem.
Han hadde ladet pistolen, skulle tydelig skremme, og konfrontere dem.
I dommen står det:

"....en avrettning.Drapene er begårt på en særdeles brutal og grufull måte."
De ble henholdsvis 20 og 23 år.

"
Inger" gjentar at familien er belastet.
"Familien vår har stor sykdom. Jeg er bare så lykkelig for at min sønn er normal."

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er både rystet, og på samme tid litt skremt over historien jeg hører.
En psykopatisk mor, der søsteren også utvikler personlighetsforstyrrelse, grov vold, alkoholisme og
toppen av kransekaka, 
et dobbelt-drap.. 
Drapene var omtalt i alle aviser og tv i lang tid, og det var analyser av drapet, analyser av ofrene, analyser av gjerningsmann.
Det var stor debatt om tilregneligheten til drapsmannen, der "Inger" ble oppringt av media sent og tidlig.
Nevøen ble dømt til livstid, og ble idømt sikring.
Han var tilregnelig, og skyldig sier dommen.
"Inger" er ikke like sikker, hun drar på ordet "tilregnelig."

Det var dobbelt-drapene som førte til at "Inger" skiftet navn.
Og det var der det ble starten på null-kontakt med moren og søsteren startet.
"Både mor og min søster solet seg i den makabre oppmerksomheten, 
 og fok syntes det så synd om dem.
 Det er helt utrolig, men min søster elsket oppmerksomheten, og nå fikk hun sympati fra folk.
 De var offret, og folk "så nå hva de hadde levd med...
 Folk trodde dem" 
 
Jeg spurte "Inger" hvordan hun greiede å løsrive seg fra moren og søsteren som hadde hatt
kontrollen, og styrt "Ingers" liv med jernhånd i så mange år.
Og iføge "Inger" var det tilfeldigheter. Tilfeldigheter hun tok når muligheten bød seg.
"Inger" ville ikke snakke om dobbelt-drapene med moren og søsteren, og ikke ville hun at sønnen skulle ha noe med dem å gjøre heller,
og da ble de de sure, de skulle kutte henne ut.
Dette hadde de gjort mange ganger før, og hver gang hadde det vært en hersketeknikk.
"Inger" var ferdig med dem, hun hadde blitt hersjet med lenge nok.
Hun gikk enkelt og greit ikke tilbake, noe som var forventet, og iløpet av den perioden de var "sure" på henne ble valgene tatt.
"Inger"k flyttet, fikk "hemmelig adresse" pga dobbelt-drapene, nytt hemmelig telefonnummer, og nytt navn.
"Inger" så seg aldri tilbake.
Selv om hun ved tilfeldigheter har møtt både sin søster og mor er de ute av livet hennes. Hun har sin sønn.
Som "Inger" sa tidligere så er sønnen naiv, og han forstår ikke. Men respekterer morens valg.

Selv om jeg visste at det i mang år nå hadde vært null-kontakt greide jeg ikke å  la-være å stille spørsmål om moren.
 Nysjerrig om hun var oppegående."Hun må jo være gammel?" prøvde jeg.
"Joda, hun er nesten 100 år, og hun er frisk som en fisk.
 Det er faktisk merkelig hvor sterk hun er. Som om hun nekter å bli syk, eller bli svak.
 Jeg ble syk i mange år på grunn av henne, men hun har snart i 100 år holdt hode høyt hevet,
 og ikke "kuret" så mye som en dag.
 Hun er sterkere enn meg.Sterkere enn min søster også.
 Det skal ikke være mulig egentlig, og det er fryktelig urettferdig.
 Hun har til og med ett sosialt liv, der hun fortsatt har folk rundt lillefingeren.
 Mulig jeg høres bitter ut, men slik som i julen var tung for meg.
 Jeg hadde jo besøk av min sønn i noen dager, men mest av tiden satt jeg alene.
 Det var vondt, jeg skal innrømme det.
 Jeg savner noen nære. Savner å ha familie og venner.
 Min mor frarøvet meg dette, 
 dobbelt-drapet med flytting og navneskifte satte bare ett punktum.
 Det isolerte meg, og selv om det var min nevø som utførte drapene,
 hadde ikke disse skjedd hvis han hadde fått kjærlighet med en stabil familie, og et liv uten krenkelser.
"Hater du dem?" måtte jeg spørre.
"Jeg hater min mor, og delvis min søster. Jeg savner en illusjon av dem.
Skulle ønske jeg hadde flere, alltid ønsket meg en stor familie.
 Jeg mener min mor er skylden for både min fars alkoholisme, hans død, og min søsters personlighetsforstyrrelse.
 Og min søster har mye skyld for hva min nevø gjorde.
 Men min søster var snill, også kjærlig og samvittighetsfull helt til hun passerte ungdomsskoletiden.
 Hun var vel også et offer, eller et resultat av en psykopatisk mor.
Hun er "renspikka psykopat, fyller alle krav, "

"Et siste spørsmål: Hvordan har du overlevd? Har du fått noe hjelp?"

"Jeg har gått i terapi, i mange år nå.
 Men startet ikke med noe før etter jeg fikk skiftet navn, altså etter dobbelt-drapene.
 Jeg går fortsatt i gruppeterapi, det er bra, og jeg setter pris på terapauten (...anonymisert av admin..)
 Hun er en fantastisk person. Har faktisk med tiden, og budsjettkutt for gruppeterapi-gruppa fått
 fortsatt privat hos henne. Hun tok med seg gruppa hjem, det var helt fantastisk.
 Hun jobber gratis nå. Skrevet bøker også"

"Inger" sporer av ei stund, og det høres godt at det engasjerer
 og provoserer henne tydelig at kommunen la ned tilbudet, kuttet pengene til terapi-gruppa.
 Hun mener de kunne ha kuttet andre steder, hvis det nå var nødvenfig å kutte.

"Vi møtes hjemme hos henne hver 14.dag,"-legger hun til
 "men det skulle vært et tilbud som vi i den gruppa kunne støttet oss til ellers også.
  Det kunne hindret mye sorg, og hjulpet mye i de tyngste periodene.
  Jeg så først etter jul at det finnes et tilbud for psykopatofre,
  en hjelpetelefon...
  og hadde jeg visste det i jula hadde jeg ringt.."

Igjen kommer en rekke rosende kommentarer,
der hun skryter uhemmet av Lucifers datter, og jobben vi gjør.
At hun så at det ble reklamert for hjelpetelefonen på facebook-gruppen.
"Inger" får meg til å føle meg stolt av meg selv, og at det vi gjør betyr noe, 
iallefall for noen..

Jeg forteller henne litt om telefonen, og at den ble opprettet av psykopati.blogg.no
http://psykopati.blogg.no/1485955323_hjelpetelefonen_blir_n_et_fast_tilbud.html
og at Lucifers datter har et samarbeid med den gruppen for å på best mulig måte sette fokus på psykopati.
At de har gode intensjoner.
Hun hadde så gjerne skulle bidratt sier hun, 
og før hun rekker å snakke ferdig gir jeg henne en invitasjon til å bidra akkurat når hun vil.
Det hadde vært en ære å ha med et slikt fantastisk menneske på laget.

I mange timer snakket vi sammen,
tiden bare fløy, og det var tungt å legge på.
En tragiske historien, med en forholdsvis god slutt,
"Inger" fikk nyansert mitt syn på eldre mennesker, 
og respekten  for dette mennesket var enormt. 
Så refflektert, en så herlig sort humor og imponerende selvinnsikt.
Hvordan kunne eple falle så langt fra stammen??

"kjære, kjære "Inger" -Tusen, tusen takk for at akkurat du tok kontakt med meg"


Vil minne om:

HJELPETELEFONEN FOR PSYKOPAT-OFRE!
 TLF: 41223420 ( PRIMÆRNUMMER)
         48386589  ( SEKUNDÆRNUMMER) 

Åpningstider for telefonen:

Tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl 16-24

Lørdag og søndag døgnåpen frem til søndag kl 24
(Det bes om at åpningstidene holdes)

LES REGELVERKET FOR HJELPETELEFONEN FØR DU RINGER:
http://psykopati.blogg.no/1485955323_hjelpetelefonen_blir_n_et_fast_tilbud.html


Følg oss på vår Facbook-side:
https://www.facebook.com/Lucifersdatter/
 



  















 

, Steinkjer

NY-ÅPNING AV BLOGG: Det er fra 23.10.17 en blogg der hovedfokuset er å informere, fjerne tabuet rundt og hjelpe folk som lever med, har levd med eller på annen måte er rammet av en psykopat. I all hovedsak er kvinnelige psykopater hovedtema da det mangler informasjon, støtteordninger for menn som har blitt rammet. Har også laget en hashtagg #DADTOO , som er et oppgjør med mødre som saboterer samvær mellom far og barn. * Administrator på facebook-gruppen Lucifers datter -kvinnelige psykopater. - BER OM AT DE SOM KOMMENTERER IKKER BRUKER ANNET EN SITT FORNAVN DA DE FORT KAN BLI BRUKT/KONTAKTET/SJIKANERT..

Kategorier