DATTER av en NARSISSISTISK MOR


DATTER AV EN NARSISSISTISK MOR -når man aldri er god nok

En narsissistisk mor tenker først og fremst på seg selv.
Hvordan hun ser ut,
og hvordan andre ser henne og familien.
Hun kan be naboer på fin-fin middag,
men baksnakke dem så fort de går.
 Narsissiter kan vinne Oskar,
være  hyggelig, og super snill ute blandt folk. 
-Men så fort man er hjemme igjen være ekkel, manipulerende og følelsesmessig iskald.

"Elise" vokste opp med en Narsissistisk mor,
og vokste opp med en følelse av aldri å være god nok.

Hun har aldri har lært å elske seg selv,
ikke følt den trygghet og glede et barn skal kjenne.
Når man vokser opp med en mor som alltid kritiserer og dømmer,
en mor som alltid har rett, og du tar feil, blir man usikker og utrygg, sier Elise.


" Jeg gikk inn i voksenlivet der jeg følte jeg aldri strakk til,
  Når man alltid er usikker på seg selv blir man ubeslutsom,
  og man har konstant dårlig samvittighet "


Som Narsissister flest løy, manipulerte, nektet og 
forvrengte Elises mor virkeligheten i den hensikt å ha kontroll og makt.
Hun beskriver moren som en "fantastisk skuespiller",
der hun var verdens beste vertinne, og hun var midtpunkt i alle sosiale anledninger.
Hjemme var hun alt annet enn hyggelig.

"Hun var alltid nydelig kledd,
 og det var forventet det samme av oss.
 På skoletilstelninger kunne hun iføre seg det største smil,
 og være hyggelig og omgjengelig.
 Så fort vi var alene haglet det med kritikk.
 Hun var fryktelig respektløs, og helt blottet for empati."

Elise ble lagt under streng psykisk kontroll,
og de høye kravene med det konstante presset og
en manipulasjon der Elises virkelighetsbilde ble forvrengt
førte  tilslutt til at hun ble en nedbrutt jente.
Symptomene på stress kom tidlig,
og Elise beskriver seg selv som et nedbrutt barn som aldri smilte.
Dette ga moren den kontrollen hun ville ha.

"Jeg hadde så vondt av min far,
 han hadde ikke en stemme, fikk alltid kritikk.
 Ikke sa han stort, tok som regel alltid imot.
 Jeg undret  mange ganger hvorfor han lot henne styre alt,
 men når man over mange år blir møtt med kritikk og nedlatenhet
 gjør nok det noe med deg som både far og person.
 Far smilte heller ikke ofte så ofte, ikke til oss barna heller.
 Han var tilinntetgjort til mors nyttige idiot.
 Selv om jeg bodde med ham, og var glad i ham,
 så kjente jeg ham ikke.."

Elise var ikke forbredt på livet,
manglet egen utvikling, egne tanker og selvtillitt.
Hun beskriver seg selv som hjelpesløs uten moren,
hun hadde ingen til å fortelle seg hva hun skulle gjøre.
Ingen kritiske blikk og krenkende veiledende ord .
Beskrivelsene Elise gir er ikke uvanlige,
og hun beskriver et bilde av en kvinne som har blitt fratatt
all personlig kontroll, blitt brutt ned til morens slave.
Et offer for psykisk vold.


Forskere har utviklet og validert en ny metode for å identifisere hvilke folk som er narsissistisk: bare spør dem. 

ScienceDaily :

 

Forskere har utviklet og validert en ny metode for å identifisere hvilke folk er narsissistisk: bare spør dem.
I en serie med 11 eksperimenter som involverer mer enn 2200 mennesker i alle aldre, fant forskerne de kunne sikkert identifisere narsissistiske mennesker ved å be dem ett spørsmål.

Det enkle spørsmålet er dette:

 

I hvilken grad er du enig med denne uttalelsen: "Jeg er en narsissist."
(Merk: Ordet "narsissist" betyr egoistisk, selvfokusert, og tom.)

Hele dette spørsmålet ble brukt, inkludert forklaringen i parantes, og deltakerne vurderte seg selv på en skala fra 1 (ikke veldig sant for meg) til 7 (svært sant for meg).


 Du kan søke medlemskap i den lukkede Facebook-gruppen:
https://www.facebook.com/groups/lucifersdatter.blogg.no/ 
eller FØLG oss på Lucifers datter sin SIDE:
https://www.facebook.com/Lucifersdatter/

INSTAGRAM: Lucifersdatter
E-mail: Lucifersdatter@outlook.com

11 kommentarer

Helena Westergren:
<3
Takk for du besøkte bloggen :)

VELDIG bra innlegg!

I r l i n:
Takk skal du ha,
koslig du besøker bloggen :)

Det er en fantastisk jobb dere gjør,

Elise, du e tøff som snakker ut❤️

Håkon:
Tusen takk for du følger bloggen,
og det er alltid fantastisk å få tilbakemeldinger fra leserne :)

Elise er et forbilde, og forståelig nok var dette skummelt for henne.
De aller fleste sliter med å snakke om psykopatiske eller Narsissistiske mødre,
da enten for at det er for vondt å snakke om eller at det er en terrorlignende frykt for reaksjoner fra psykopaten..
-det er i tillegg ens mor, og selv om man har blitt behandlet forferdelig,
og man vet man aldri får en beklagelse er det en viss kjærlighet der..

Takk for at dere setter noe viktig på kartet. Å lese om Elise var som å lese om seg selv. Jeg vokste selv opp med en narsisistisk mor og veit alt. Fungerer i dag men prisen var og bryte all kontakt..

Mvh Jonas

Heisann Jonas:
Du gjorde akkurat det som anbefales,
og selv om det er en tung pris å ha null-kontakt med sin mor
bryter man seg sakte men sikker ned ved å opprettholde kontakt.
-Du skal vært stolt av deg selv,
og håper du greier å "finne deg selv" å egen selvstendighet og lykke.
Takk for du leser bloggen,
vi kommer til å fortsette fokuset til det blir tatt på alvor

Kjenner veldig godt til Syndebukken og Gullungen. Jeg som Syndebukk kom meg bort i ung alder. Gullungen er veldig hjernevasket, og lever i dag i isolat. Vi ble begge alvorlig syke i ung alder. Våres mor får i hennes verden da være på "toppen". Medaljens bakside, er at hennes barn går tom for krefter. Men da blir hun enda mer det store offeret, og skal ha all oppmerksomhet. Fikk kontakt med min biologiske far i voksen alder. Innså hvor hjernevasket jeg var blitt av min mors projeksjoner. Veien har vært lang med å finne ut hvem jeg egentlig er. Bygge opp det ekte speilbildet som jeg tidligere fortrengte. Hvorfor? Fordi jeg var redd meg selv.

Kjære kjære Anonym:
Jeg vil gjøre svaret mitt til deg et "gladsvar",
for du er en av de som n har kommet så langt her ilivet at du har forstått,
og du jobber med
deg selv, og du skjønner at det er blitt gjort deg urett,
at du ikke helt hvem du er, og at du er redd sier meg at du tremnger i allefall ikke være redd for
du er som din mor.-Sin mor var ikke redd på en slik måte.
Hun var redd for at du skulle skjønne at hun projiserte sin sykdom over på dere,
men du har skjønt dette.
Det gjør meg glad å høre at du har kontakt med din far og hans familie,
Kampen ut av hjernevaskingen fra din mor er du så godt som ute av,
og hold deg der-verden er et fantastisk sted på mange måter, og det er nå din tur å nyte den.
Vi er mange som har brutt ut av denne psykiske sekt-lignende fengseklet,
og på vår FB-side ligger nr til hjelpetelefonen hvis det er situasjoner du trenger hjelp til å komme deg gjennom.
Hvis du har lyst til å ha noen å "sparre" med, snakke om ting kan vi "brevveksle" på mail.
Mailadressen er: Lucifersdatter@outlook.com

Takk for at du var så modig at du skrev :)
(neste gang du ser deg i speilet kan du trygt se deg selv dypt inn i øynene å si til deg selv at "jeg er sterk-jeg har overvunnet ondskap-og de vonde dagene som kommer skal jeg stå oi!!)
<3

Ja, jeg hadde aldri trodd at det var mulig. Aldri. Jeg har vært skikkelig hardt skadet med alvorlige helseproblemer. Totalt forsvarsløs når hun skulle slå til for fult. Men, jeg ble sett og hørt. Jeg følte trygghet og hadde profesjonelle fagfolk på min side. Hør da alle sammen, på min side? Da kom det fortrengte sinne, bitterheten og hatet. Men, jeg ville ikke bli som min mor. Derfor veldig bevisst på å bearbeide. Jeg skulle bygge meg opp ifra bunnen av alikevel. Begynne på nytt. Himmel - og helvete. Tur - Retur. Våge å bli kjent med det sanne, ekte Selvet som jeg tidligere var livredd. Nå er jeg synlig. Nå er jeg altfor sterk for min mor. Nå ser jeg hvor svak og dypt nedsunken hun egentlig er. Som hennes egen far sa; At jeg så det. At jeg sa hva jeg mente. Arvet ifra min biologiske far.

Skriv en ny kommentar