"JA, jeg er UTRO, men det er din egen skyld.."


"JA, jeg er UTRO, men det er din egen skyld...."

"Jeg satt med den nagende følelsen av at min samboer var utro,
og det var derfor jeg kjørte til nabo-byen for å hente henne når pøbben stengte.
Hun visste ikke at jeg var der, men jeg så henne.
Hun sjanglet avgårde, snakket i telefonen.
Jeg hørte hvert ord hun sa. Hun var vulgær -ville han skulle komme å pule henne..
Han spurte tydeligvis om meg, for hun sa at jeg var hjemme med barna. Hu lo høyt..."


Dette er ordene til "Håkon", en mann i slutten av 30-årene. 
Kvinnen var noen år eldre, veltalende, og fremsto så velfungerende.

"-Hun var så lidenskapelig, og hun overbeviste om at hun elsket meg.
  Jeg burde sett signalene, og avsluttet forholdet mye tidligere.
  Men alt gikk så fort, og jeg var så forelsket," fortsetter "Håkon."

"At hun hadde flere barn med flere menn var i utgangspunktet ikke noe problem,
 hun hadde en god forklaring på akkurat det, og hvem er jeg til å dømme noen andre.
 Det var da hun ble gravid jeg satt i klistret, hun forandret seg over natten.
 Etter vår datter ble født fant jeg ut at hun hadde hatt flere seksuelle-forhold hele tiden.
 Jeg var knust. Skammet meg så fryktelig, hun hadde holdt meg for narr,
 og lidenskapen var falsk, hun var falsk, alt var falskt.."


I dagens blogg skal vi ikke fortelle hele "Håkons" historie,
vi se litt på en kvinnelig-psykopats utroskap.

Kvinnelig psykopater spiller mye på sex, og de har ingen respekt for egen kropp.
Det er kun et verktøy for å oppnå egen nytelse, og for å få det slik de vil.
Det er vanskelig å skjønne hva som skjer, for privat er en slik kvinne så lidenskapelig,

hun kan være sjalu, og virker nesten mer interessert i deg enn du i henne.
Allikevel kan en slik psykopatisk-kvinne ha like lidenskapelige forhold til andre menn,
hun kan slippe hånda di når dere møter kjentfolk,og legger telefonen med skjermen ned,
og som "Håkons" kvinne vil de ikke bli hentet på byen når pøbben stenger.


-Hva skjedde når du konfronterte henne?
"Hun forsøkte først å nekte, men jeg sa ordrett hva hun hadde sagt.
 Da hun skjønte hun var avslørt forandret ansiktet og øynene seg, hun ble nesten skummel.
 Og så ble hun sint. Sint for at jeg hadde kommet for å hente henne, og sint for ting jeg gjorde i hverdagen.
 Det var et bevis på hvor syk jeg var, og hvor jeg manipulerte henne og kontrollerte henne at vi nå var i denne situasjonen.
 Hun påsto hun var redd meg. Var det da så rart at hun ville ha noen i sitt liv som brydde seg om henne, som ikke manipulerte henne.
 Ja, hun ville selvfølgelig ha en mann som tok henne for den hun var...
 Hun kom med en rekke påstander der hun viste til at det var jeg som hadde drevet henne til å være utro.
 Viste til situasjoner, samtaler der hun "hadde blitt såret" av mine ord..
 Hun snakket, og snakket, og snakket..
 "Og hadde jeg enda hørt på henne", sa hun, "og brydd meg om hennes behov og følelser hadde ikke dette skjedd."
 -Det var jo meg hun elsket-men dette gikk ikke så lenge jeg ikke brydde meg.
 Når jeg sa jeg ville flytte ble hun rasende, kastet ting i rundt seg, truet meg med å anmelde meg for trusler.
 Påsto jeg aldri fikk se min datter igjen.."


-Men hva fikk deg til å kjøre avgårde for å undersøke? 
 Hadde du en mistanke? Noe mistanke må du jo hatt?

"Ja, det var flere ting jeg reagerte på..Magefølelsen...
 Men det var blandt annet at hun alltid hadde telefonen i hånda, 
 hvis den en sjelden gang lå på stuebordet lå den alltid med skjermen nedover, og på lydløs.
 Hun fikk flere og flere nattvakter som jeg kjente ikke stemte helt.
 Men akkurat den kvelden var det en følelse, hun ville ikke at jeg skulle hente henne.
 Hun ville være over hos en venninne, og da selv om det var upraktisk med tanke på planer dagen etter..
 Jeg hadde lenge tatt meg selv i å følge med.  
 Jeg tror iblandt at hun ville ha meg paranoid, at hun ville ha en reaksjon av meg.
 Den kvelden jeg avslørte henne provoserte hun meg så fryktelig at jeg tror hun ville at jeg skulle slå henne eller noe.
 -da hadde hun jo på enkel måte fått besøksforbud på meg..
."

-Hvorfor tror du hun var utro?
"Jeg tror det var nesten som en avhengighet, 
  hun måtte alltid være i sentrum. 
 På en side ha fint hus, status, penger, fremstå som en god mor,
 men det som var aller viktigst i verden var henne, hun var så ekstremt egoistisk. Umodent egosentrisk..
 Hun elsket at menn begjærte henne,og gjorde alt for å oppnå kontakt og oppmerksomhet.
 Hun elsket den lidenskapen som man har i starten av et forhold,
 og det forklarer nok hvorfor hun har hatt så mange flyktige forhold, kjærester og samboere
 Har jo sett henne vært i mange forhold etter det ble slutt,
 og det er samme da også..Forskjellen var bare at når det var meg hun var sammen med fortalte aldri noen noe til meg..
 Nå hører jeg ting hele tiden, og selv om hun har fått to barn til de siste 12 årene så har hun hatt helt vanvittig mange menn.
 Min datter har hatt så mange ste-fedre, i tillegg har de flyttet frem og tilbake mellom flere av disse mennene..
 Men for å komme på rett spor iforhold til spørsmålet igjen, så er sex for henne makt. 
 Å ha en samboer, eller en fast mann i livet er en nøde som gir hus, en bil og utad et stabilt liv.
 Utroskapen er en trang for å bli begjært. Hun har alltid en mann som kan redde henne ut av forholdet hun er i.."


-Tror du hun angret på utroskapen?
"
Hun elsket intriger, og hun elsket hvis hun fikk meg sjalu.
 Jeg tror ikke hun brydde seg videverdig om at jeg avslørte henne, det ble bare en ekstra utfordring.
 Hun
 viste aldri anger, hun var så kjølig rundt mine følelser.
 -Jeg var patetisk, og burde klare å glemme dette. 
 Nå, når jeg i snart 15 år har observert henne fra avstand, og gjennom hva min datter har fortalt,
 skjønner jeg at hun aldri har angret i det hele tatt.
 Jeg skammer meg ikke lenger for at jeg var sammen med henne.
 Det er tungt å bli lurt slik, men det var noe hun alltid har gjort mot menn.
 Hun gjør det fortsatt, jeg har ikke tall på hvor mange hunhar hatt bare de siste årene..
 Jeg var i utgangspunktet sjanseløs."
 

-Så du skammet deg? Hvorfor?
"Ja, Gud hvor jeg skammet meg..
 Når jeg skjønte hvilket menneske jeg hadde vært sammen med, og når jeg skjønte at "alle" visste om henne.
 Jeg kjente henne ikke når vi møttes,visste ingenting om henne, og at hun var kjent for å være "gal", og en "mannespiser"
 visste ikke jeg..Ikke var det noen som sa noe før det var for sent heller.
 Når jeg hadde flyttet ut åpnet folk seg sakte men sikkert, og i tillegg tok selvfølgelig fedrene til de andre barna kontakt.
 -Hun hadde vært akkurat likeledes mot dem også..
 I starten av forholdet viste jeg henne stolt frem, og jeg trodde virkelig at jeg hadde funnet kvinnen i mitt liv.
 Men da jeg skjønte at "alle" hadde snakket bak ryggen min, at de lo av meg, at "alle" visste, ble skammen nesten for tung å bære.
 Det viste seg jo at hun hadde hatt ett forhold med flere jeg kjente.
 Den ene historien var verre enn den andre, og alle jeg snakket med hadde en eller annen erfaring
 eller kjenskap til noe, eller noen hun hadde gjort.


-Hva da? Hva fortalte folk?
 "Hun hadde hatt tilfeldig sex med flere mens jeg var sammen med henne, og da både kvinner og menn.
  En fortalte at både han og kompisen hadde sex med henne i en offentlig park,
  og da med pøbber på begge sider av parken. Fult innsyn, og folk gikk forbi.
  Det var også flere som hadde sett henne med en mann på en kirkegård etter et kultur-arrangemang.
  -En eldre kar (som folk flest i denne kommunen kjenner til) sto å "tok" henne bakfra.
  At folk syklet forbi stoppet dem ikke.-Tenker nesten at det var meningen at folk skulle se.
  Mannen var jo full, han var gift, og han har en viss posisjon og sosial status.
  Lista er jo lang da egentlig. Selv vet jeg med sikkerhet at hun hadde et forhold til bankfunsjonæren som ga oss huslånet,
  han var i tillegg far til en av hennes venninner.
  At hun hadde et forhold til megleren på Familievernkontoret fortalte hun meg selv,
  og det fikk hun i tillegg brukt som en trussel før vi skulle dit.
  Den ene x`n hennes fortalte meg at hun også hadde hatt et forhold til daværende saksbehandler i banken da de to hadde felles hus.
  -Der ble det jo et DNA-drama mellom flere. Bankmannen ble "frikjent" da resultatet kom.
  Ellers har hun jo en hel tradisjon med å "stjele" mennene til sine venninner.
  Og da på mest finurlig vis, utseende eller status spiller da ingen rolle.
  Da gjerne for bare å krenke venninnen, og få opplysninger som hun spredte videre.
  -Det er helt utrolig hvordan hun greide å sette menn opp mot hverandre, eller hvordan hun kom seg unna.
 Det var ingen problem for henne å "knuse" venninnen, eller skape kaos på annen måte.

 Det er et stort forbruk på menn, og et nesten like stort forbruk på venninner.
 Hun er alltid den uskyldige part, og det er nærmest så jeg tror hun overbeviser seg selv om dette.."

-Hvordan har dette preget deg? 
"Puuh, ja du..det...Jeg skammet meg lenge..
 Hun ødela noe inni meg. -Jeg ødela noe inni meg..
 Jeg følte meg så dum, og hun hadde lurt meg, og ydmyket meg.
 Å gå inn i noe nytt forhold var helt uaktuelt. Stolte ikke på, eller man greier ikke å stole på noen etter noe slikt.

 Man vil ikke gå igjennom et slikt brudd igjen..-Jeg tenker på henne som har gått igjennom slike brudd mange ganger.
 Hun har flyttet inn og ut av hus, byttet menn, flyttet tilbake.
 Å alle konfliktene hun har..-Hun har konflikt pågående med menn på slik måte hele tiden..
 Men jeg var jo heldig til slutt da, jeg har vært gift med en fantastisk kvinne i flere år nå.
-Selv om jeg var helt sikker på at jeg aldri skulle bo med en kvinne igjen.Jeg klarte jeg heldigvis å stole på henne til slutt.


-Var hun sjalu?
"Ja, hun var veldig sjalu..eller jeg vet ikke om hva det kan kalles..
 Etter at jeg tok henne på fersken sa hun med alvorlig mine at jeg kunne være utro tilbake, så kunne vi glemme alt etter det..
 -mulig hun skjønte at jeg aldri kom til å gjøre det, at det var en hersketeknikk.
 Men det var en hel del situasjoner der hun utaggerte.
 Hun oppsøkte en kvinne jeg satt å snakket med i et festlig lag, oppsøkte henne på jobben.
 Hylte og skrek-kastet ting i rundt seg. Var overbevist om at det hadde skjedd noe..
 Hun undersøkte telefonen min ofte, og var det et nummer hun var usikker på så ringte hun å sjekket.
 Jeg fikk ofte anklager om utroskap.
 Det var ikke aktuelt at jeg hadde venninner, og hennes venninner fikk jeg heller ikke snakke med når jeg tilfeldig møtte dem.
 Jeg husker godt engang, på en tilstelning, da satt jeg ved samme bord som en venninne av henne,
 og det eneste jeg husker er egentlig at venninnen sa noe morsomt så jeg lo. Det blikket jeg fikk tilsendt var dødelig.
 Jeg tenkte at hun nå kom til å ødelegge den venninna. Det gjorde hun også!
 Tok mannen hennes, løy til barnevernet, og i tillegg ble det spredt løyner i venneflokken..
 Hun var sjalu av person. Sjalu på livene til folk, ikke bare sjalu for hun mente hun eide menn.
 Men kjærlighet vet hun ikke hvordan kjennes."

-
Hva tenker du om dette nå? 
"Det er så surralistisk.
 Å tenke tilbake på dette er ikke noe jeg liker å gjøre,
 jeg kjenner fortsatt på skammen, og at jeg lot meg lure så fryktelig."


-Synes du synd på henne?
"Nei! Ikke sjans!
 Da ikke bare på grunn av utroskapen, men på grunn av hele henne.
 Utroskapen var bare en del av henne, en metodikk for å krenke, få oppmerksomhet eller makt.
 Den gang var det jo en fryktelig personlig krise, og det var livet mitt. Livet til min datter og hennes søsken. 
 Nei, det siste jeg gjør er å synes synd på henne.
 Hun er ond, kalkulerende, manipulerende og kalkulerende.
 Jeg synes derimot synd på mennene som hun møter på sin vei,
 og jeg har prøvd å advare flere.
 Men det var engang jeg ikke  trodde på advarselen jeg fikk jeg heller.
 Flere av mennene jeg har advart har tatt kontakt i ettertid,
 men da er det for sent..Flere har lidd utrolige tap..


Lucifers datter kommer til å snakke med "Håkon" flere ganger, 
da om andre emner enn utroskap.
"Håkons" historie er ikke unik, den er ganske så beskrivende for en psykopat.

Man kjenner igjen mønstret med promisiøsitet. 
Krenkelser er en hersketeknikk,og sex blir brukt som en metodikk for å oppnå makt.

Takk til"Håkon" som deler av sitt innerste!

-Minner om "Hjelpetelefonen for psykopatofre" på Psykopati.blogg.no:
http://psykopati.blogg.no/1485955323_hjelpetelefonen_blir_n_et_fast_tilbud.html 


Følg oss på Facebook-gruppen:
https://www.facebook.com/groups/lucifersdatter.blogg.no/
og "LIK" siden vår:

 https://www.facebook.com/Lucifersdatter/


 









 

2 kommentarer

Dette var virkelig sterkt å lese. Jeg fikk helt vondt av personen Håkon, og ikke minst barna til denne kvinnen.

due:
Ja, og i tillegg vise så styrke at han snakker så åpent, det vil jeg si er styrke.
Gjenntatte krenkelser, og den stygge følelsen det er når lokalsamfunnet ler og gjør narr av deg.
I tillegg hans datter som har en mor som selvfølgelig det bare er et spørsmål om tid før kommer til å snakke om moren som har vært så promiskiøs.
Man får virkelig håpe at barna blir vernet mest mulig.Her er det nok vanskelig å verne dem helt, og fra det verste..
Barna har opplevd mange menn, og mye krenkelse og krangel-men man får virkelig håpe at verdivalgene hos barna ikke blir som morens.
Takk for kommentar Due :)

Skriv en ny kommentar