hits

"HAN SKJØT DEM BEGGE I HODET"-en drapsmanns blir formet..



"HAN SKJØT DEM BEGGE I HODET"-en belastet familie.

 Min ferd mot kunnskap og forståelse om Psykopati har nå pågått en stund.
Jeg har saumfart bibilotek etter litteratur, og har daglig brukt mange time på nett, og i telefon.
Det er helt fantastisk hvor mange flotte personer man på denne veien har fått æren av å møte,
og en av de mest unike ringte meg en fredag i Januar 2018.
Vi kaller henne "Inger".
Hun var nervøs, og stottret at jeg hadde gitt henne telefonnummret  mitt i November.
Stemmen bar preg av at hun var eldre, og fant etterhvert ut at hun var snart 70 år.
"Inger" var så behagelig hyggelig, hun ga meg assiasjoner til min egen farmor,
 jeg ble litt rødmende flau over all rosen hun ga for engasjemanget med facebook-gruppen Lucifers datter:
https://www.facebook.com/groups/497357587293804/

Tonen mellom oss gikk lett, og hun kom fort med opplysninger om sin snart 95 år gamle mor.
En mor som hun brukte over 40 år på å løsrive seg fra,
en mor som psykisk "drepte" hennes alkoholiserte far.
"Inger" var den jenta som gjorde som moren sa, hun godtok krenkelsene.
Søsteren, som var noen år eldre taklet oppveksten anderledes, 
hun satte seg imot, og ble offer for morens psykiske terror på lik linje med faren.
Sakte men sikkert så "Inger" forandringene hos søsteren,
fra ungdomsalder hadde de to mistet hverandre. Søsteren ble like ond, følelsesløs og manipulerende som moren.

"Inger" fortsatte livet under morens kommando, og før hun visste ordet av det var hun også søsterens "slave".
Det kunne nesten oppfattes som om de hadde en konkurranse, moren og søsteren,
der "Inger" og faren var brikker som kunne flyttes etterhvert som krigen deres skred frem.
Jeg hører "Inger" tenker seg godt om før hun sier:

"Jeg bodde lenge hjemme, ganske unormalt lenge med tanke på hvordan jeg hadde det...
 Det er kanskje litt merkelig når man blir behandlet slik..
 Vi var en belastst familie, det var alkohol, vold og skyting.."

-"SKYTING??"skvatt jeg til.
"
 ja, som sagt, vi er belastet familie" svarer hun igjen.
"Far kunne utaggere på mors manipulering og ondskapsfulle oppførsel når han var full.
 Vi så mange ganger hagla stå som en taus trussel.
 Vi ventet på at det skulle smelle, at far drepte mor, eller tok selvmord"
"Men det skjedde aldri, vel?" spørr jeg.

Faren skjøt heldigvis ingen. Han døde kort tid etter "Inger", som siste av søstrene, flyttet hjemmefra.
"Inger" er av den formening at faren holdt ut til jentene var flyttet for å beskytte dem.
Hun vil i allefall tro det.
-Nå var hun alene med moren og søsteren, 
og med årene hadde søsteren blitt akkurat som mor. 
Og selv om både "inger" og søsteren hadde dannet egne familier raste det irundt dem,
og kriger mellom moren og søsteren pågikk hele tiden .

"Inger" forteller om det å leve i en boble,
i mange år gikk hun i den.
Beskyttet sønnen mot det verste av angrep.
"Jeg har vært så heldig med min sønn, han er kanskje den eneste i familien som er normal.
 Han er nesten skremmende naiv, 
 og skjønner ikke helt hvorfor jeg har skiftet navn, og har hemmelig adresse.
 Tror ikke helt på at tanten er så farlig jeg sier hun er."
Men det gikk ikke lang tid før samtalen vår kom til bomben i denne historien.
"Dobbelt-drap" sier "Inger" klart og tydelig.
"Hæ?"-Jeg skvatt til igjen. "Dobbeltdrap? Drepte han dem??"
"Nei, det skjedde ikke slik" svarer hun. 
Mens sønnen til "Inger" var ganske beskyttet, var ikke sønnen til søsteren like heldig.
"Han var en øm, og snill ung mann" starter "Inger".
"Leste bibelen, hadde samvittighet.Han var som meg, underkastet seg.."
 Han fikk fikk tidlig åpne sår, og jeg visste hvilket tak min søster hadde på sin sønn.
 Hun brukte Guds frykt for å styre ham,eller bare plage. Visst hvordan å krenke-hun lærte jo det med morsmelka.
 Gud, hvor den gutten fikk gjennomgå, av både min mor og min søster.
 I mange år skadet de ham. Den eneste gangen min mor og søster var venner var hvis noen satte spørsmål.
 Min mor kunne fått Oskar-prisen. Barnevernet konkluderte tidlig med at alt var bra."

-"Inger" visste om kjæresten til nevøen,
hu var noen år yngre, men av god familie, og en aktiv kristen, på lik linje med nevøen.
Det hadde lenge vært betent mellom nevøen og hans mor.
"Jeg hørte flere ganger min søster si at det var uanstendig at kjæresten til hennes sønn bodde i samme hybelhus som en annen mann.
 Hadde de enda ikke delt kjøkken og bad.
 Det var ukristelig, og det var horete.
 Jeg tror det var derfor alt til slutt skar seg i hodet hans.
 Det var flere rettsrunder om hans tilregnelighet". 

Ut i fra opplysningene til "Inger" starter jeg å google, og jeg finner fort en masse avis-artikler om dobbelt-drapet.
Jeg kjenner fort igjen hva jeg har blitt fortalt, og det er ingen tvil om at sjalusi er en viktig faktor.
På hybeljuset der kjæresten der bodde hadde "noen" sett at kjæresten gi den 20 år gamle romkammeraten en klem.
I følge rettsdokumenter hadde "Ingers" nevø i løpet av en 14 dagers periode fått en gryende følelse,
en følelse som sa at kjæresten ikke ville ha ham. At det var "noe-på-gang" mellom dem.
Han hadde ladet pistolen, skulle tydelig skremme, og konfrontere dem.
I dommen står det:

"....en avrettning.Drapene er begårt på en særdeles brutal og grufull måte."
De ble henholdsvis 20 og 23 år.

"
Inger" gjentar at familien er belastet.
"Familien vår har stor sykdom. Jeg er bare så lykkelig for at min sønn er normal."

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er både rystet, og på samme tid litt skremt over historien jeg hører.
En psykopatisk mor, der søsteren også utvikler personlighetsforstyrrelse, grov vold, alkoholisme og
toppen av kransekaka, 
et dobbelt-drap.. 
Drapene var omtalt i alle aviser og tv i lang tid, og det var analyser av drapet, analyser av ofrene, analyser av gjerningsmann.
Det var stor debatt om tilregneligheten til drapsmannen, der "Inger" ble oppringt av media sent og tidlig.
Nevøen ble dømt til livstid, og ble idømt sikring.
Han var tilregnelig, og skyldig sier dommen.
"Inger" er ikke like sikker, hun drar på ordet "tilregnelig."

Det var dobbelt-drapene som førte til at "Inger" skiftet navn.
Og det var der det ble starten på null-kontakt med moren og søsteren startet.
"Både mor og min søster solet seg i den makabre oppmerksomheten, 
 og fok syntes det så synd om dem.
 Det er helt utrolig, men min søster elsket oppmerksomheten, og nå fikk hun sympati fra folk.
 De var offret, og folk "så nå hva de hadde levd med...
 Folk trodde dem" 
 
Jeg spurte "Inger" hvordan hun greiede å løsrive seg fra moren og søsteren som hadde hatt
kontrollen, og styrt "Ingers" liv med jernhånd i så mange år.
Og iføge "Inger" var det tilfeldigheter. Tilfeldigheter hun tok når muligheten bød seg.
"Inger" ville ikke snakke om dobbelt-drapene med moren og søsteren, og ikke ville hun at sønnen skulle ha noe med dem å gjøre heller,
og da ble de de sure, de skulle kutte henne ut.
Dette hadde de gjort mange ganger før, og hver gang hadde det vært en hersketeknikk.
"Inger" var ferdig med dem, hun hadde blitt hersjet med lenge nok.
Hun gikk enkelt og greit ikke tilbake, noe som var forventet, og iløpet av den perioden de var "sure" på henne ble valgene tatt.
"Inger"k flyttet, fikk "hemmelig adresse" pga dobbelt-drapene, nytt hemmelig telefonnummer, og nytt navn.
"Inger" så seg aldri tilbake.
Selv om hun ved tilfeldigheter har møtt både sin søster og mor er de ute av livet hennes. Hun har sin sønn.
Som "Inger" sa tidligere så er sønnen naiv, og han forstår ikke. Men respekterer morens valg.

Selv om jeg visste at det i mang år nå hadde vært null-kontakt greide jeg ikke å  la-være å stille spørsmål om moren.
 Nysjerrig om hun var oppegående."Hun må jo være gammel?" prøvde jeg.
"Joda, hun er nesten 100 år, og hun er frisk som en fisk.
 Det er faktisk merkelig hvor sterk hun er. Som om hun nekter å bli syk, eller bli svak.
 Jeg ble syk i mange år på grunn av henne, men hun har snart i 100 år holdt hode høyt hevet,
 og ikke "kuret" så mye som en dag.
 Hun er sterkere enn meg.Sterkere enn min søster også.
 Det skal ikke være mulig egentlig, og det er fryktelig urettferdig.
 Hun har til og med ett sosialt liv, der hun fortsatt har folk rundt lillefingeren.
 Mulig jeg høres bitter ut, men slik som i julen var tung for meg.
 Jeg hadde jo besøk av min sønn i noen dager, men mest av tiden satt jeg alene.
 Det var vondt, jeg skal innrømme det.
 Jeg savner noen nære. Savner å ha familie og venner.
 Min mor frarøvet meg dette, 
 dobbelt-drapet med flytting og navneskifte satte bare ett punktum.
 Det isolerte meg, og selv om det var min nevø som utførte drapene,
 hadde ikke disse skjedd hvis han hadde fått kjærlighet med en stabil familie, og et liv uten krenkelser.
"Hater du dem?" måtte jeg spørre.
"Jeg hater min mor, og delvis min søster. Jeg savner en illusjon av dem.
Skulle ønske jeg hadde flere, alltid ønsket meg en stor familie.
 Jeg mener min mor er skylden for både min fars alkoholisme, hans død, og min søsters personlighetsforstyrrelse.
 Og min søster har mye skyld for hva min nevø gjorde.
 Men min søster var snill, også kjærlig og samvittighetsfull helt til hun passerte ungdomsskoletiden.
 Hun var vel også et offer, eller et resultat av en psykopatisk mor.
Hun er "renspikka psykopat, fyller alle krav, "

"Et siste spørsmål: Hvordan har du overlevd? Har du fått noe hjelp?"

"Jeg har gått i terapi, i mange år nå.
 Men startet ikke med noe før etter jeg fikk skiftet navn, altså etter dobbelt-drapene.
 Jeg går fortsatt i gruppeterapi, det er bra, og jeg setter pris på terapauten (...anonymisert av admin..)
 Hun er en fantastisk person. Har faktisk med tiden, og budsjettkutt for gruppeterapi-gruppa fått
 fortsatt privat hos henne. Hun tok med seg gruppa hjem, det var helt fantastisk.
 Hun jobber gratis nå. Skrevet bøker også"

"Inger" sporer av ei stund, og det høres godt at det engasjerer
 og provoserer henne tydelig at kommunen la ned tilbudet, kuttet pengene til terapi-gruppa.
 Hun mener de kunne ha kuttet andre steder, hvis det nå var nødvenfig å kutte.

"Vi møtes hjemme hos henne hver 14.dag,"-legger hun til
 "men det skulle vært et tilbud som vi i den gruppa kunne støttet oss til ellers også.
  Det kunne hindret mye sorg, og hjulpet mye i de tyngste periodene.
  Jeg så først etter jul at det finnes et tilbud for psykopatofre,
  en hjelpetelefon...
  og hadde jeg visste det i jula hadde jeg ringt.."

Igjen kommer en rekke rosende kommentarer,
der hun skryter uhemmet av Lucifers datter, og jobben vi gjør.
At hun så at det ble reklamert for hjelpetelefonen på facebook-gruppen.
"Inger" får meg til å føle meg stolt av meg selv, og at det vi gjør betyr noe, 
iallefall for noen..

Jeg forteller henne litt om telefonen, og at den ble opprettet av psykopati.blogg.no
http://psykopati.blogg.no/1485955323_hjelpetelefonen_blir_n_et_fast_tilbud.html
og at Lucifers datter har et samarbeid med den gruppen for å på best mulig måte sette fokus på psykopati.
At de har gode intensjoner.
Hun hadde så gjerne skulle bidratt sier hun, 
og før hun rekker å snakke ferdig gir jeg henne en invitasjon til å bidra akkurat når hun vil.
Det hadde vært en ære å ha med et slikt fantastisk menneske på laget.

I mange timer snakket vi sammen,
tiden bare fløy, og det var tungt å legge på.
En tragiske historien, med en forholdsvis god slutt,
"Inger" fikk nyansert mitt syn på eldre mennesker, 
og respekten  for dette mennesket var enormt. 
Så refflektert, en så herlig sort humor og imponerende selvinnsikt.
Hvordan kunne eple falle så langt fra stammen??

"kjære, kjære "Inger" -Tusen, tusen takk for at akkurat du tok kontakt med meg"


Vil minne om:

HJELPETELEFONEN FOR PSYKOPAT-OFRE!
 TLF: 41223420 ( PRIMÆRNUMMER)
         48386589  ( SEKUNDÆRNUMMER) 

Åpningstider for telefonen:

Tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl 16-24

Lørdag og søndag døgnåpen frem til søndag kl 24
(Det bes om at åpningstidene holdes)

LES REGELVERKET FOR HJELPETELEFONEN FØR DU RINGER:
http://psykopati.blogg.no/1485955323_hjelpetelefonen_blir_n_et_fast_tilbud.html


Følg oss på vår Facbook-side:
https://www.facebook.com/Lucifersdatter/
 



  















 

2 kommentarer

Joachim Hovland Vik

07.02.2018 kl.07:02

Veldig bra og spennende innlegg
mange fine bilder
du skriver utrolig bra. fortsett med den gode jobben
Kan du vær så snill ta en tur innom bloggen min :)? Legge igjen en kommentar?
Hei Joachim,
Takk skal du ha, og selvfølgelig skal jeg ta en tur innom bloggen din :)

Skriv en ny kommentar

, Steinkjer

NY-ÅPNING AV BLOGG: Det er fra 23.10.17 en blogg der hovedfokuset er å informere, fjerne tabuet rundt og hjelpe folk som lever med, har levd med eller på annen måte er rammet av en psykopat. I all hovedsak er kvinnelige psykopater hovedtema da det mangler informasjon, støtteordninger for menn som har blitt rammet. Har også laget en hashtagg #DADTOO , som er et oppgjør med mødre som saboterer samvær mellom far og barn. * Administrator på facebook-gruppen Lucifers datter -kvinnelige psykopater. - BER OM AT DE SOM KOMMENTERER IKKER BRUKER ANNET EN SITT FORNAVN DA DE FORT KAN BLI BRUKT/KONTAKTET/SJIKANERT..

Kategorier